Husholdere

Husholdere.

Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig, da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro. Luk. 12, 42—46.

Av dette skjønner vi at tilbøieligheten hos husholderen er til å slå drengene og pikene og til å ete og drikke. Bare forventningen av husbonden forandrer på dette forhold. Husholderen har ansvaret og ser alt som skal gjøres. Han synes tjenerne er dovne, og tilbøieligheten til å herske gir sig utslag. Han pleier sig selv og mishandler tjenerne. En slik husholder har ikke forstått sin opgave.

Vi ser av vers 42 at husholderen blev satt til å gi tjenerne mat i rette tid. Han skulde ha omsorg for tjenerne og gi dem næring, så de fikk kraft til arbeidet, og ikke tenke på sig selv.

Dette er et forbillede på menigheten, som er Guds hus. Tilsynsmannen er husholderen, og alle er vi Kristi tjenere, idet vi er lemmer på Kristi legeme, hver med sin opgave. Nå spørs det om tilsynsmannen eller husholderen har lemmenes beste for øie, eller han tenker på sig selv.

Tilsynsmannen ser meget som er galt. Møtene er trege, og de fleste er late og søvnige. Nå misforstår nogen sin opgave, og de gir sig til å slå tjenerne. De er som hunder som gjør og river og sliter. De mesker sig selv idet de tar æren for alt som er godt og bra, men gir de andre skylden for alt det skjeve og skakke. De kommer ikke på den tanke at deres egen tjeneste kanskje er feil, at grunnen til at medlemmene er late og søvnige, kanskje kommer av forlite næring. Hvis husholderen gav tjenestefolket deres mat i rette tid, vilde alt være anderledes.

En husholder over Guds mangehånde nåde har et stort forråd å ta av. Da gjelder det ikke å være ensidig i sin utdeling, for da kommer disse mangler og feil frem i menigheten. Det er visse næringsstoffer som må til for at det halte kan bli helbredet. Den tro og kloke husholder forstår å gi den rette næring. I Guds mangehånde nåde er det botemiddel for alt.

Det er lettere å rive ned enn å bygge op. Det er lettere å anklage enn å hjelpe. Det er lettere å slå enn å gi næring. Den onde husholder griper til det letteste. Da mangler han ikke tekster. Han har ikke frykts ånd over sig. Men husbonden har ikke mere omsorg for husholderen, enn for de andre tjenere. Når han kommer, ser han efter om tjenerne har fått den næring de skal ha. Er tjeneren velnæret, men likevel ikke har satt iverk sin herres vilje, han skal få mange hugg. Vi skal alle stilles frem for Kristi domstol og få igjen efter våre gjerninger.