Guds vilje — min vilje.
Omvendelse til Gud er det samme som at jeg vender mig bort fra min egen vilje til Guds vilje. Jesus bad: Skje ikke min vilje, men din. Du vil si at Gud krever det rent umenneskelige av dig, ting som du aldeles ikke kan gjøre. Nei, det gjør han ikke. Han har gitt sine bud forat vi skal holde dem nøie, og som dagen er, skal styrken være. Han gir alltid nåde til hjelp i rette tid, og nåde er kraft til å gjøre hans vilje.
Da Jesus trådte inn i verden, sier han: «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om mig — for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 7. Jesus hadde Guds Ånds kraft over sig for å gjøre denne vilje; for han ofret sig selv i kraft av en evig Ånd. Han hadde en egenvilje å ofre for å nå frem til sin Faders vilje. Offeret lå i ham selv, og han var lydig. Derfor kunde han lære oss å bede denne bønn: Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Guds vilje skal altså gjøres av oss mennesker her på jorden, og dertil har vi fått kraft idet den Hellig-Ånd er kommet over oss, den samme Ånd som var over Jesus i hans kjøds dager. Et forstandig menneske her på jorden vil ikke forlange mere av sine barn enn de makter å gjøre, hvor meget mere vil da ikke vår himmelske far tilpasse sin guddommelige vilje på vårt liv i det forhold hvori vi lever. Å tro annet er bare vantro. Man gjør sig som menneske en tanke om hvor urimelige de store krav er som Gud stiller til oss; men disse tanker er syndige og har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Guds vilje er vår helliggjørelse, og den kan gjøres og må gjøres om vi skal bli helliggjorte. For det er skrevet: Kristus er blitt oss til visdom fra Gud, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og forløsning. Han virker i oss å ville og å utrette. Og han påtar sig ikke å virke i oss mere enn vi er i stand til å utføre.
«Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til.» V. 8. Alle disse offer lå utenfor legemet, og nådde aldri frem til offeret i legemet, det som vår Herre Jesus Kristus var kommet for å yde. Denne offertjeneste er også vi kalt til å få del i. Og likesom Abraham og Gud var enige om å ofre Isak, således må også Gud og vi bli enige om å ofre vår Isak. Da først skjer Guds vilje på jorden som den skjer i himmelen.