Be - begjære - tro vederfares

Bede — begjære — tro vederfares.

Jesus bad meget. — Han lærte disiplene hvorledes de skulde be, og formante til bønn. — Han blev alltid bønnhørt. Joh. 11, 42. Bønnhørelsens årsak var gudsfrykt. Hebr. 5, 7. Gudsfrykt er at Guds vilje skjer på jorden, derfor er Herrens frykt ren. Salm. 19, 10.

Vår bønn skulde alltid gå ut på å bli frelst fra døden og å herliggjøre Faderen. Faderen herliggjøres ved at vi bærer frukt. Frukt er en følge av tjeneste. Vår tjeneste skulde alltid være for Gud, hvilket er den eneste sanne gudstjeneste.

Eftersom en tjeneste for en annen er å gjøre vedkommendes vilje, så er det klart at den tjeneste hvis frukt er helliggjørelse, er å gjøre Guds vilje. Fromme ønsker, søte drømmer, teologisk kunnskap og fin-fine talemåter duer ikke til helliggjørelse. — De som gjør, de lærer, og blir efterhvert det de gjør. Rom. 6, 13—22.

I denne vår tjeneste skal våre legemer fremstilles som et levend — hellig — Gud velbehagelig offer. Det er eders «fornuftige gudstjeneste» (dansk overs.) Alt annet blir da ufornuftig — eller uåndelig. Det blir kjødelig — eller sjelelig. Å tjene Gud med våre legemer er Guds vilje. Den tjeneste er velbehagelig for Gud.

All bønn som går ut på å bli spart, er å gjøre sig til ett med Peters advarsel til Jesus. Matt. 16, 22. Den får derfor alltid samme dom, vers 23. Når Guds vilje er ofring, kan den ikke samtidig være sparing av det som skal ofres. Guds-tjeneste er Guds-frykt. Denne gudsfrykt å ofre vårt legeme skaper bønn. Denne bønn kommer efter at man er forlikt med Gud. — Det er altså ikke en bønn for å bli forlikt med Gud — men en bønn som følge av forlikelsen og gjenfødelsen. Det er den gjenfødte ånds bønn og sukk, hjulpet av den Hellige Ånd. Det er en bønn om å være hellig (utskilt) og bli helliggjort. Det er en bønn efter Guds vilje og blir derfor alltid besvart. Så sikkert blir den besvart at vi på forhånd kan si: Jeg takker dig Gud fordi du i dette spørsmål har hørt mig, og jeg takker dig for at jeg vet jeg har det jeg har bedt om. Joh. 11, 41. 1. Joh. 5, 14—15.

Vår helliggjørelse er veksten av vår del i guddommelig natur. — Mange vil nok helliggjøres, men de utvelger selv måten. De finner sig da meget snart tilrette i den «letteste (spar dig selv) metode.» Denne er bygget på vers 30 i 1. Kor. 1. Dette vers leser man: «Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og hellighet og forløsning.» — Hermed setter de sig selv inn i 2. Pet. 3, 16.

Forts.