Tanker

Tanker.

Herren ransaker en manns veier og tanker. Han lar hver den, som har lyst til slibrige veier, vandre på dem. Herren dømmer efter det skjulte hos mennesket. Vær derfor varsom med ditt hjertes råd.

Kom til ham, den levende sten, og bli selv til levende stener. 1. Pet. 2, 4—5. En sten er hård og kold og død; men vi skal være levende.

Det gikk godt med kong Joas så lenge presten Jojada ledet ham, men da presten døde, stod kong Joas der rådvill. Israels fyrster kom og bøide sig for ham og bad om samtykke til å tjene astartene og himmelens hær på høidene. Kong Joas, som vel var konge, men ikke prest, gav efter. Han fikk derved den samme ugudelige ånd inn i sig som avgudsdyrkerne. Jojadas sønn advarte kongen; men han lot sig ikke advare. Han lot derimot Jojadas sønn drepe ved stenkastning, og for den saks skyld blev han selv drept. Hadde Joas været hård som en sten da israels høvdinger kom til ham, og heller jaget dem ut enn å bøie sig for dem, da vilde den levende stennatur i ham fått næring, og han vilde i sannhet ha været både konge og prest. Konge alene er noget ufullkomment, men konge og prest har makt både med Gud og mennesker. Derfor var Kristus både konge og prest. David var konge og profet. Melkisedek var konge i Salem og den høieste Guds prest.

Derfor lager Gud av oss et kongelig presteskap for den kommende verden.

Evighetsverdier gror op av gruslagte jordverdier. Den rike mann fikk sitt gode i sin livstid likeså Lasarus det onde. Den ene kom i pine og den annen i Abrahams skjød.

Veien frem til evig lykke går alltid gjennem egenviljens fornektelse. Hvem skulde vel tro det når han står der i sin fulle styrke? Derfor, bøi dig, mens du ennu har krefter til å kneise med nakken!

En død løve og en død hund har mange ting til felles, blandt annet også dette, at ingen av dem viser tenner eller gjør. Og det er jo et stort gode for den som elsker fred på jorden.

Rikdom oventil og fattigdom nedentil er et stort gode for den som først og fremst søker Guds rike, for løftene om at han aldri skal mangle noget, står evig fast.

Hvordan alt går, det vil din utsed omsider vise. En seiler og en annen ror, begge forbruker sitt livs dager.

Litt mer smidighet vil snart fordoble kraften. Et menneskes gjerninger snor sig efter ham alle hans livs dager langt inn i evigheten.

Hvad er moro uten dette å nyte mer eller mindre av sitt kjøds lyster og ofre tid og kraft på det. Også dette er forbruk av livet.

Den som bruker fristunder til nyttig arbeide, vil snart virke som en murbrudds tilmurer.

Det er bedre å finne den ene årsak enn de tusen virkninger.

Trofasthet og tålmod kan ikke skilles ad.

Mellem vuggen og graven ligger en vei — være sig til liv eller død.

Guds Ånd arbeider ad overbevisningens vei. Derfor heter det: Når han kommer, skal han overbevise verden om synd, rettferdighet og dom.

Min Fader arbeider, og jeg arbeider, sier Jesus Kristus. Når da Faderen og Sønnen arbeider, og Ordet ter sig virksomt i hver den som tror, da blir det ikke godt å feriere på menneskelig vis.

Det er et svelgende dyp mellem den troende og den vantro, likeså stort som mellem den rike mann og Lasarus. Derfor heter det: Det naturlige menneske kan ikke fatte de ting som hører Guds Ånd til.

Forøvrig er å si: Vær alltid glad, bed bestandig, og du vil få erfare at vår tro er den seier som har overvunnet verden, og at det er ved tro at den rettferdige skal leve.