Min byrde er lett!

Min byrde er lett!

Mitt åk er gagnlig og min byrde er lett, sier Jesus. Matt. 11, 30. At hans åk er gagnlig, det vet vi og tror på alle sammen helt sikkert, men at hans byrde er lett, det er det få som vet og kanskje ingen som tror. Merkelig nok tror man bare halvdelen av Matt. 11, 30; men når Jesus snakker om sin byrde, da tror man at han overdriver for å lure oss på en eller annen vis. Vi er dårer og senhjertede til å tro. La oss nu tro at når det ene er sant, så er det andre det også like meget; for det er Jesus selv som sier det, og han er ingen løgner. Men når løgnens far, som er djevelen, kommer og sier at det er tungt, da tror vi det uten å blunke. Dig skje som du tror; tror du på Satan, blir det tungt, men tror du på Jesus Kristus, da blir det lett. La oss nu en gang bli troende mennesker som tror på Guds ord og ikke på Satan, slik at det vi forkynner, blir Jesu byrde og ikke en byrde med vantro.

De som lever i verden, har en byrde som hører Satan til. Den er full av bekymringer og fører dem ut i elendighet. Den byrden må vi, kjære bror og søster, kaste av oss. La oss nu lese Jesu ord: min byrde er lett, minst femten ganger om dagen, til vi har fått troen på det; det vil lønne sig. Jeg har hørt en sang i verden som lyder slik: Hvorfor skal vi arbeide og streve, vi kan jo ikke annet enn å leve. Det passer udmerket her; for vi kan ikke streve og streve og samtidig leve efter Guds ord. Nei! når vi begynner å leve efter Guds ord, da er det slutt med å streve. Priset være Gud for det.

Det er alltid tyngst å være banebryter. Men når Jesus, som var av samme kjød og blod som oss, brøt denne vei alene, og kunde si: min byrde er lett! skulde det ikke da være lett for oss som skal følge efter? Jo, vær sikker; men du må tro på Guds ord, så du i sannhet kan si til verdensmenneskene: gråt ikke over mig, men over eder selv og eders barn.

Når vi f. eks. har vært sløve og Satan setter inn med veldige anklager, da har vi lett for å bli motløse og nedfor. Nu er det jo ikke det vi er kalt til, men vi er kalt til fred og glede og — kamp. Fordi Jesus har seiret, og vi har alle løftene på vår side, kan vi stenge for motløsheten og opta kampen med glede. På den måten blir byrden lett; for vi har simpelthen ikke tid til å være motløse. Nu glemmer vi det som er bak og strekker oss ut efter det som er foran.

Måtte vi i sannhet gripe det evige liv og leve for Gud og menigheten, da vil vi snart forstå at der er en som har gått veien før, og at veien er banlagt og klar og — lett.