Vi går inn til hvilen.
Efterat vi er kommet til troen, går vi inn til hvilen. Hebr. 4, 3.
Det er troen på Ordets virkninger i vårt indre vesen som virker tillit til Gud, så vi lar våre egne gjerninger fare. Og det skaper hvile.
De gjerninger vi skal gjøre, er fullført fra verdens grunnvoll blev lagt, og de kommer til oss ved troens virkninger.
Gud hvilte fra alle sine gjerninger på den syvende dag. Denne sabbatshvile står nu tilbake for Guds folk.
Det står nu tilbake at noen skal gå inn til denne hvile. Josva fikk ikke ført folket inn til Guds hvile. De snublet ved sin vantro mot Ordet.
Nu står det da til oss: Idag om du hører hans røst, da forherd ikke ditt hjerte. Ordet som vi hører, må smelte sammen med troen i vårt hjerte om det skal gagne oss og skape hvile.
Likesom Åndens lov frigjør oss fra syndens og dødens lov, idet den bringer død over vårt syndige liv og gjerninger, således vil lydighet mot den samme Ånd føre oss inn til Guds hvile.
Kristus er opreist til vår rettferdiggjørelse, derfor ligger Guds hvile på opstandelsens grunn. For Gud hvilte ikke fra alle sine gjerninger før Kristus var opreist, og det er til denne hvile vi går inn ved tro.
Altså slutter vi herav at alle de gjerninger som fremkommer fra vår kjødelige vilje, strider mot Åndens lov og bringer uro i sinnet; men de gjerninger som fremkommer efter Guds virkninger, fører oss inn til hvilen.