Barna våre!

Barna våre!

Å opdra barna våre i gudsfrykt er en opgave som vi foreldre må gå inn for med hellig alvor og med en nøiaktighet og påpasselighet inntil det ytterste. Skal det lykkes, må vi opgi alle våre egne meninger om den tingen og la Gud komme til. Hemmeligheten ligger i disse Jesu ord: Sannelig, sannelig, sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså. Joh. 5, 19.

Som Gud gjorde med Sønnen, så gjør han med oss. Han elsker og tukter oss (Hebr. 12, 6), og vi lærer lydighet av det vi lider. Hebr. 5, 8. Ved å gi oss helt inn under Guds behandling, ved selv å la oss opdra av Gud, oplever og ser vi i oss selv det Faderen gjør for å få ført oss frem til lydighet. Vi ser hans ømhet, overbærenhet, rimelighet, barmhjertighet, langmodighet og inderlige kjærlighet, men samtidig også hans strenghet og lovbundne, ufravikelige bestemthet. Vi ser hans godhets og tålmods og langmods rikdom i alt dette, og hvordan denne Guds godhet har drevet og fremdeles driver oss til omvendelse. Rom. 2, 4. Og som vi ser Faderen gjør med oss, således gjør vi med barna. Da dør både den bløtaktige og tuktemesteren i oss, og det guddommelige fedresinn kommer isteden. Og da kan det ikke slå feil. Da må det lykkes. Da skal forjettelsen i Esaias 61, 9 gå i opfyllelse.

Jesus sier: Følg mig, så skal jeg gjøre dig til menneskefisker. Det gjelder jo i første rekke i vårt forhold til våre egne barn. Er vi tro her, vil vi ved den mangfoldighet av dommer som da går over vårt liv, omsider også bli skikket til å ha omsorg for Guds menighet. 1. Tim. 3, 4—5.