Arbeidet for evangeliet

Arbeidet for evangeliet.

Det man ikke arbeider med, det bryr man sig ikke om. Som en rød tråd går det gjennem Paulus’ brever at det er livet om å gjøre å arbeide for evangeliet. F.eks.: «Idet I fremholder livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.» Fil. 2, 16. Her tar apostelen så sterkt i, at han ikke regner deres frelse noget som helst verd, dersom de ikke er med på å fremholde livets ord. Han anvendte altså deres fremholdelse av livets ord som en slags målestokk for resultatet av hans arbeide, og dette arbeide gikk jo utelukkende ut på deres frelse.

Deres arbeide for evangeliet var altså en målestokk for deres egen frelse og for apostelens arbeide.

Han gav altså intet for dem som var passive, men tok deres uvirksomhet som et sikkert tegn på at det intet nevneverdig var skjedd i dem. Dette er noe som vi trenger til å merke oss vel; for det er ikke noen almindelig måte å regne på. —

Paulus gledet sig over filippenserne p.gr.a. deres samfund med ham (ikke i læren, men) i arbeidet for evangeliet. Fil. 1, 4 og 5. Uavbrutt, fra dens første dag av, hadde de samfund med ham i dette.

Hvad kunde dette samfund bestå i? Det bestod i: på alle måter å vise levende interesse, ved selv å forkynne evangeliet, ved å be for virksomheten, ved stadig å holde sig a jour med hvorledes det gikk med virksomheten rundt om i landet og i utlandet, ved takksigelser og lovsanger efter hvert som Ordet hadde fremgang, ved jevnlig å yde økonomisk hjelp, Fil. 4, 15 og 16, ved all mulig slags hjelpsom tjeneste og virksomhet i troen. —

«Idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten ...» 1. Tess. 1, 3. Dette hadde gjort dypt inntrykk på ham! «For fra eder har Herrens ord lydt ut — ikke bare — men allesteds» vers 8.

«Derfor beder vi og alltid for eder at vår Gud må — mektig fylle eder med all lyst til det gode og virksomhet i troen, forat vår Herre Jesu navn må bli herliggjort i eder og I i ham.» 2. Tess. 1, 11 og 12. Det er altså virksomhet i troen som bringer herliggjørelse. Ingen sådan virksomhet — ingen herliggjørelse. — Virksomheten har altså to virkeretninger, en utad hvorved flere får del i frelsen, og en innad i en selv til helliggjørelse med derav følgende herliggjørelse.

Intet under da at Paulus la slik vekt på denne virksomhet, at han regnet alle passive sjeler for sådanne som han hadde arbeidet forgjeves med. Disse sjeler var sådanne som hadde vært utsatt for Guds kjærlighet like så vel som alle de andre, men fra hvis hjerter det ikke blev vist gjenkjærlighet. —

«Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.» Luk. 4, 43.

Det er meget å anbefale at vennene på ethvert sted søker å få begynt møter i omegnen av sine hjemsteder. Dette er blitt gjort på flere steder, og har ført til herlige resultater.

Den som elsker meget, tjener meget. Den som elsker litet, tjener litet. Den som ikke, av hjertet, tjener med glede, elsker ikke. —