Omvendelse

Omvendelse.

Og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. I er vidner om dette. Luk. 24, 47—48.

Omvendelse og syndenes forlatelse hører nøie sammen. Dersom en ikke vil omvende sig fra synden, kan det heller ikke bli tale om forlatelse. Det er omvendelse og syndenes forlatelse som skal forkynnes for alle folkeslag, og ikke bare syndenes forlatelse, som det blir gjort omtr. alle vegne i disse dager.

Forkynnelsen om syndenes forlatelse er blitt en behagelig sovepute for så mange, og de føler sig ubehagelig forstyrret når det blir talt om sann omvendelse fra enhver synd en kan nevne ved navn. Nei, da roper de i kor: Lovtrældom, eget strev, farlig syndfrihetslære, vranglære, pass dere ungdom o.s.v. — Ja, slike uhyggelige rop får vi høre alle vegne fra skjøgekristne. Det er nå bare syndenes forlatelse det kommer an på når det gjelder å arve evig liv og salighet da, sier de med en foraktelig mine når vi taler om et seirende liv. — De har forlengst opgitt alt slikt «strev» som å kjempe; stride, våke, bede, jage, løpe o.s.v. — Nei, det er nå ikke alt slikt det kommer an på når alt kommer til alt, mener de, men det er bare syndenes forlatelse, og når de kommer til himmelen, så skal de få «nådelønn». — Ja, mørket er stort og slike våkner kanskje ikke op før de får høre disse ord: «Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett»! Matt. 7, 23.

Jesus sier at hver den som gjør synd, er syndens træl og har djevelen til far, og vi må aldri tro at vi kan gå rundt som benådede djevelens barn og tilslutt komme til himmelen og få «nådelønn»! — Nei, det må anger og en sann omvendelse til. Vi må komme fra mørket til lyset, fra Satans makt og til Gud, bli et Guds barn og gjøre Guds gjerninger. Vi må hate djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen, og elske Kristus og alle hans gjerninger og alt hans vesen, efter det lys Gud har gitt oss. Der hvor vi ikke er oplyst, er det heller ingen fordømmelse for oss; men Satans vesen skal avsløres mer og mer for oss efter hvert som vi vandrer i lyset, og dermed vokser også ansvaret.

«Om noen synder, så har vi en talsmann hos Faderen» sier Johannes. 1. Joh. 2, 1. Men det er ikke meningen at vi skal synde. Vi må aldri slå oss tilro i nederlag og regne med at Gud er nådig, for det finnes ikke nåde for andre enn de som angrer og som søker utfrielse fra sin synd. Himlenes rike er ikke for sløve, rike og mette mennesker, men for de som er fattige i sin ånd, og som hungrer og tørster efter rettferdighet.

Jesus tar med glede imot en angrende synder. Det var jo nettop syndere Jesus kom til verden for å frelse. Men dersom vi ikke vil ut fra synden, så kan hans frelse umulig bli oss til del. Evangeliets kraft er så stor at vi kan ikke nevne en synd ved navn som vi ikke kan bli frelst ifra. Alle undskyldninger må vike for Jesu frelsende kraft og nåde. «Skal vi synde siden vi ikke er under loven men under nåden? Langt derifra»! Rom. 6, 15.

Den gamle pakts profeter ropte ut med kraft til Israels barn at de måtte vende om fra sine onde veier og gjerninger, så Herren kunde få læge dem og miskunne sig over dem.

Peter ropte ut til folket på pinsefestens dag bl. a.: «Omvend eder — la eder frelse fra denne vanartede slekt.»

Den nye pakts omvendelsesrop er også langt dypere og kraftigere enn den gamle pakts, og trenger inn til hjertets skjulte tanker og råd. Ananias og Saffira vilde gjemme litt av sitt hjertes urenhet og stupte døde om.

Men dessverre er omvendelsesropene for det meste forstummet i disse dager, og i stedet blir det prediket nåde og atter nåde over all synd og elendighet. Dette blir en falsk nåde og trøst, og det blir å forvende Guds nåde til skamløshet. Jud. v. 4.

Måtte ropet om sann omvendelse og syndenes forlatelse få lyde klart og kraftig i disse siste dager. Må vi være vidner om dette.