Frigjort fra syndens og dødens lov

Frigjort fra syndens og dødens lov.

Over alt hvor der er tale om lov, blir der også tale om overtredelse. Uten lov er der ingen synd. Hver den som er i Kristus, er sig selv en lov, derfor heter det, at den som taler ilde om sin bror, taler ilde om loven.

Synden sitter fast i kjødet, men den kan intet utrette, hvis jeg ikke med min vilje og mitt sinn tillater den å komme frem. Synden er det samme som den onde lyst. Når lysten eller begjærligheten har undfanget, da føder den synd. For å kunne undfange må der to til. I dette tilfelde lysten og min vilje. Hvis jeg hadde kraft nok og sterk vilje nok til å si nei til lysten, da vilde jeg virkelig seire over den. Men nu er viljen skrøpelig og eftergivende for kjødet, og så blir der undfangelse og synd. Forbindelsen mellem viljen og lysten i kjødet som oven nevnt, kalles syndens lov, se Rom. 8, 2.

Til motsetning av syndens lov som kom til ved fallet, kom Jesus Kristus med «Livets Ånds Lov.» I denne lov får vi kraft til å seire over syndens lov. Vi får kraft til å si nei til lysterne. Derved er jeg frigjort fra syndens lov, og er jeg frigjort fra syndens lov, så er jeg dermed også frigjort fra dødens lov; for det var når synden blev fullmoden, at den fødte død — dødens lov. Hvad vil det si? Jo, når jeg blir refset for min synd og ikke ydmyker mig, så fødes død. Dersom I lever efter kjødet, da skal I dø, men dersom I ved Ånden døder legemets gjerninger, da skal I leve, Rom. 8, 13.

Legemet er dødt p.gr. av synd når Kristus er i oss. Alt som kommer frem fra dette legeme, må dødes. I er døde, død derfor eders jordiske lemmer. Kol. 3, 3—5.

Dersom vi lever vårt liv efter Livets Ånds lover, da lever vi et seirende og lykkelig liv. De lidelser vi da kjenner, er ikke lidelser i samvittigheten, men i kjødet. Synderen derimot lider i samvittigheten. Det gjør ikke den som er i Kristus Jesus, derfor er der ingen fordømmelse for ham. Tvert om har han fred og glede i den Hellig-Ånd.