Kains vei

Kain’s vei.

I 1. Mos. 4. kap. leser vi om Kain at han blev vred på sin bror Abel fordi Gud så til Abels offer, men ikke til Kains. Dette kunde den misundelige Kain ikke bære. Han kom til å hate sin bror og slo ham ihjel.

I Judas brev ser vi det var kommet noen inn i menigheten, om hvem apostelen bl. a. sier at de var gått Kains vei (v. 11). Også idag kan det gå likedan til. En selvisk sjel, som i alt søker egen fordel og ære, erfarer at Gud ikke ser til deres «offer», deres bønner og vidnesbyrd og strev forøvrig i møtene, mens de merker at andre, kanskje en spesiell bror eller søster, blir særlig velsignet. Dette tåler de ikke, men blir som Kain misundelig og vred. De tenker i sitt hjerte at vedkommende er kanskje, når det kommer til stykket, ikke bedre enn mig, og hvorfor skal da Gud velsigne vedk. fremfor mig og gi ham (eller henne) slik ære og ophøielse. Og så hater man sin bror (eller søster), og den som hater sin bror, er en manndraper. Man er blit lik Kain og får dele hans skjebne: bli drevet ut og bli omflakkende og hjemløs. Må Gud få bevare oss alle fra å komme inn på Kains vei.