Skikket for Guds rike

Skikket for Guds rike.

Foranledningen til disse Jesu ord finner vi i Lukas 9, 57—62. Herav er det meget å lære. Mange undergjerninger, meget folk i den grad «slått av beundring for Guds storhet» at det kunde både sees og høres ved smilende, velvillig anerkjennelse inntil ærbødighet og respekt og stemningsfulle bifallsytringer, ja, utrop og lignende ytre fremgang med gunstige omstendigheter og forhold for det kjødelige og sjeliske. Den stemningsfølelse betraktningen av alt dette fremkaller, er alt for dårlig grunnlag hvorpå en kan bestemme sig for å følge Menneskesønnen. Jesus visste selv hvad der bodde i mennesket og kjente vel til folkemengdens lett påvirkelige uselvstendighet, som med få dagers mellemrum kunde svinge fra høieste anerkjennelse, nær tilbedelse, til dypeste forakt helt ned til forkastelse og fordømmelse. Han prøvde fastheten i dette stemningsmenneskes beslutning ved å foreholde det, at de vilkår Menneskesønnen kunde by sine efterfølgere hvad behag og velvære angikk, ikke engang var så meget som revene og fuglene har. De skikkede efterfølgere har allerede ved ansøkningen om optagelse som lærling den nøkterne og sindige innstilling: hate sitt eget liv og opgi alt det de eier. Av lengere tids erfaring gjennem strev og tunge byrder er de kjed, trett og lei av sitt eget liv, takker derfor til og er glad for en hvilkensomhelst måte, bare de kan bli det kvitt. Tankeriktig opfylder de betingelsen videre og hater også sine kjødelige slektningers selvliv. Jesus, Himlenes rike og de mennesker som er kommet inn der, er det verdifulleste for dem. De er enig med Jesus i at det å begrave en kjødelig, åndelig død far kan en overlate til slektninger av samme sort, og å si farvel til disse må undlates for øieblikkelig å følge de åndelig levende. Jesus fordrer at de som søker ham for å bli lærlinger og følge ham, gjør det av hele sitt hjerte. Han er den allvitende og allmektige mester. Intet må interessere dem mer enn Jesus og Guds rike. Det må være det første og største, alt annet må innrette sig derefter, fordi de vanskeligheter som skal overvinnes, er så mange og store og kampene så hyppige og voldsomme at ingen tid og krefter må anvendes til noe mindre verdig. Jesus vil skåne ansøkere for skuffelser og vanære, derfor gir han dem grei beskjed om de krav de må stille sig for å være skikket, så de kan stå læretiden ut og fullføre efterfølgelsen i Jesu fotspor. Lukas 14, 26—35. Disse er få, ytterst sjeldne og verdifulle mennesker, som blir utvalgt blandt den store mengde kalte av folket. Kun de mest utsøkte ypperlige består de prøver som må underkastes for å optas som elever på høiskolen på Sion og aktes verdige til å undervises av Jesus ved Talsmannen, Sannhetens ånd. Hellige, herlige, sanne, fromme, trofaste helhjertede og elskelige mennesker med himmelsk skjønn til å bedømme evige, uforgjengelige verdier. Disse velger de straks, likesåvel som de raskt vraker de timelige. Herre Jesus, du allvitende prøver og ordenens Gud, hjelp oss å arbeide sammen med dig for å finne og samle til undervisning disse enkelte utvalgte blandt de tusener som søker dig. Predikeren 7, 28.