Ånd, sjel og legeme

Ånd, sjel og legeme.

Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 1. Mos. 2, 7.

Vårt legeme er dannet av jordens muld, og det opholdes ved det som vokser op av jorden. Ved mitt legeme står jeg i forbindelse med alt det skapte. Gud blåste livets ånde i menneskets nese. Ved min ånd står jeg i forbindelse med Gud. Da ånden kom inn i legemet, blev mennesket til en levende sjel. Sjelen er livet — resultatet av åndens og legemets samvirke. Ved sjelen står jeg i forbindelse med menneskene.

Nu var det meningen at Gud gjennem vår ånd skulde lede oss; men så kom fallet — adskillelsen fra Gud. Mennesket begynte å leve efter lysten i legemet. 1. Mos. 3, 6. Istedenfor at legemet skulde være et redskap i åndens tjeneste for Gud, så tok det ledelsen. Derved kom adskillelsen fra Gud, idet at menneskets ånd blev træl under lystene i kjødet. Frukten av dette fall er all den fordervelse vi ser i verden. Det kommer av lysten. 2. Pet. 1, 4.

Fordi kroppen har overtatt ledelsen, er menneskene jordiske — kjødelige og ikke åndelige. De har sitt liv i det skapte og tilber denne verdens storhet. Når du snakker med et menneske, merker du med en gang at sjelen — sansene — bare dreier sig om det synlige. I denne tilstand er mennesket hvileløs, og det lider under verdens tomhet. For deres ånd kan aldri tilfredsstilles eller mettes med det skapte. I sitt mørke forstår de ikke det og søker adspredelse og tidsfordriv, som kun forøker tomheten. De får en forsmak på helvede i sin sjel. Men Gud har ikke i denne tilstand overgitt oss til oss selv. Det står: «Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.» Jak. 4, 5. Ved evangeliets lys er det endel som omvender sig til Gud. Istedenfor å elske sine lyster gjør de som Jesus sa: «Hver dag ta sitt kors op og fornekte sig selv.» Derved frigjøres deres ånd fra synden i kjødet, og de får samfund med Gud. Ved at de nu næres ved Guds ord og bønn, får de kraft til å undertvinge sitt legeme og holde det i trældom. 1. Kor. 9, 27. Derved blir de åndelige, og de får sitt liv — sjelen — i det himmelske. Det merker du også når du snakker med slike mennesker, at de har sans for det usynlige, som er evig. De kommer ut av det hvileløse i den forgjengelige tomhet, og inn i de uforgjengelige livsverdier, som gir hvile for deres ånd. De får en forsmak på himmelen i sin sjel. Den fullstendige utfrielse av sjelen fra den forgjengelige tomhet er endemålet for vår tro. 1. Pet. 1, 3—4 og 9 v.

Jesus har lært oss å be: Komme ditt rike, skje din vilje på jorden som den skjer i himmelen. Dette virkeliggjorde Jesus i sine kjøds dager, og han sa i det han trådte inn i verden: «Et legeme laget du for mig, jeg kommer for å gjøre, Gud, din vilje.» Her har også vi et kall og en opgave. Vi har også fått et legeme. Når ikke det får overta ledelsen så vi synker ned i lyster og begjæringer, men fremstiller det som et levende, hellig, Gud velbehagelige offer, da utbreder vi Guds rike på jorden. Gjennem vår ånd mottar vi Guds vilje og ved kroppen utfører vi den. Frukten av dette samvirke blir et himmelsk liv — en frelst sjel.

Jesus sier: «Sørg ikke for hvad I skal ete og drikke og klæ eder med, for alt slikt søker hedningene efter. Men søk Guds rike først, så skal I få dette i tilgift.» Luk. 12, 27—36. Hedningene søker det kroppen trenger, der ligger tyngdepunktet. Likeså gjør dyrene. Anderledes må det være med oss. Vi må ha åndens næring og trivsel for øie — søke Guds rike først. Gjør vi det, skal Gud sørge for kroppen vår. Derved blir vi frelst ut fra all den bekymring verden er plaget av. Denne utfrielse av ånden fra synden i kjødet er en opstandelse, og kun de som har del i den frelse, får del i den første opstandelse. Salige og hellige er de; for over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år. Åp. 20, 6. Kun ved denne frelse kan fredens Gud hellige oss helt igjennem, så vår ånd, sjel og legeme blir bevart fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 1. Tess. 5, 23.