Jesus er Kristus

Jesus er Kristus.

Dette er en underlig setning, som man nok ikke pleier å stanse for! At Jesus er Kristus, hvad mener apostelen med det?

«Hvem er løgneren, uten den som nekter at Jesus er Kristus?» 1. Joh. 2, 22. «Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud.» 1. Joh. 4, 2. «Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?» 1. Joh. 5, 5. «For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjennet at Jesus er Kristus, kommet i kjød, dette er forføreren og Antikristen.» 2. Joh. vers 7.

«Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn (til tross for at han var selveste Kristus!) lydighet av det han led, og da han var fullendt, blev han ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham (for alle dem som går samme vei, kjemper samme kamp og vinner samme seier!).» Hebr. 5, 7—9.

Her har vi det! Det er dette all løgnens ånd benekter, at Jesus er Kristus, at han som gav avkall på å være Gud lik og i alle ting blev oss lik (Hebr. 2, 14 og 17), at han er Kristus, Guds Sønn.

At Jesus er Kristus, betyr ganske enkelt at Jesus, han som blev undfanget av den Hellige Ånd og født av jomfru Maria, og derved fikk del i kjød og blod som henne og som oss og som derfor måtte kjempe mot synden og lære lydighet og som måtte fullendes i dette, at han var og er Guds salvede, Kristus, Guds Sønn fra evighet av, han ved hvem alle ting er blitt til! Han som fikk kjød og blod som oss, han er Kristus, Guds Sønn!

Når det heter at han bad til ham som kunde frelse ham fra døden og blev bønnhørt, så kunde dette jo ikke bety frelse fra å dø på Golgata kors. Det betyr altså frelse fra å synde, frelse fra døden p. gr. a. å ha syndet.

Jesus hadde altså p. gr. av sitt kjød, en svær kamp for å holde Guds bud, og i denne kamp seiret han alltid; han blev bønnhørt så han blev frelst fra døden, den død som er syndens lønn. Ære være hans navn!

Kristus, Guds Sønn, er den Jesus som blev født av jomfru Maria, og som i sitt kjøds dager under sterke skrik og tårer og bønner og nødrop beseiret dette kjød så han alltid holdt sin Faders bud, og som i dag lever og går i forbønn for oss og styrker oss og veileder oss ved den Hellige Ånd til å kjempe samme kamp og vinne samme seier, slik at vi kan holde hans bud, holde alt hvad han har befalt oss. Matt. 28.

Det er dette alt kjød og alle fremmede åndsmakter er arge motstandere av. Dette raser den almindelige religiøsitet og den såkalte kristendom imot! Man vet ikke bedre og kan ikke bedre, da man er ført vill av løgneren og Antikristen.

Det er særdeles betegnende å legge merke til sammenhengen mellem vers 6 og 7 i 2. Joh. brev. Første ord i vers 7 er: «For». Det er et begrunnelsesord. Grunnen til at man ikke vil vite av at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er at Jesus i sitt kjøds dager kjempet for å holde Guds bud. Det er just dette man vil slippe unda; man vil ikke fornekte sig selv for å holde Guds bud. Det sier sig selv at når Jesus måtte kjempe for å holde Guds bud, så må hans efterfølgere også gjøre det.

Det er bort fra denne kamp og seier all villfarelse fører!!!

All villfarelse frarøver en kampprisen!

De fleste lærer og forkynner at det ikke nytter å tenke på å seire; man får gjøre «så godt man kan,» men det vil aldri lykkes. Mange gjør endog narr av — spotter — denne gode troens strid, denne dyrebare selvfornektelsens vei, og kan f. eks. spørre om man skal hjelpe Gud med frelsen eller bruke spott-ord som «lovtreller» og «korsdragere». Andre lærer at kjød og blod ikke skal arve Guds rike så likevel, så det er det samme hvad man gjør med det; man kan like så godt nyte sine syndige lyster og gjøre sig til gode i denne verden, og andre igjen blir grepet av de forskjelligste teoretiske lærdomsvær og tankebygninger, slik at deres «gudsdyrkelse» består i visse former og skikker samt i å studere og lese i bøker og skrifter om disse tomme tankebygninger, idet man er begeistret for den kløkt i villfarelsens kunster som man finner der.

Alt sammen har dette vesentlige tilfelles at man blir ledet vill, bort fra det ene fornødne og det ene betydningsfulle, nemlig å holde Guds bud, å seire over synden, å vinne kampprisen. Derfor lyder formaningen:

«La ingen frarøve eder kampprisen!» Kol. 2, 18.

I Jesu Kristi stridsmenns faner står det derfor:

Jesus er Kristus!

Måtte mange i disse dager få nåde til å samles under denne herlige fane!