Veid og funnet for lett

Veiet og funnet for lett.

Når en vidner om det indre liv, om å fornekte sig selv, ta korset op og følge i Jesu fotspor, og når en taler om å frykte Gud og holde hans bud, da blir det ofte sagt at det er for tungt. — En ønsker heller få melk, eller endog surrogat, noget som ikke har nogen åndelig næringsverdi, enn å motta den faste føde — sannhetens ord — som kløver og skiller mellem sjel og ånd og dømmer over hjertets tanker og råd. Hebr. 4, 12.

Men har de rett som sier at dette skarpe ord som dømmer all synd og alt selvliv, er for tungt? Mon det på dommens dag vil bli spurt efter det lette, eller kan det tomme skaffe oss livets krone? Guds ord svarer nei på disse spørsmål. Sannhetens ord lærer oss at de som skal arve Guds rike og få livets krone, er dem som vil lide med Kristus og gå korsets vei. Det virker død over alle kjødets lyster, men gir liv og stedsevarende herlighet for den forløste, frigjorte ånd. Halleluja! Åp. 2, 10. Luk. 9, 23—25. Rom. 8, 17.

Ordet sier videre at det er de som holder Guds bud, som er i besiddelse av den rette kjærlighet til ham (1. Johs. 2, 3—5; 5, 2—3), at bare de er Jesu disipler som daglig fornekter sig selv og tar korset op (Matt. 16, 24), og at de som lever efter kjødet, skal dø, mens de som ved Ånden døder legemets gjerninger, skal leve. Rom. 8, 12—13. Altså må det være en veldig rikdom og en stor velsignelse for enhver som har vendt sig bort fra verdens tomhet for å søke Gud, å få del i dette korsets ord om død, dom og selvfornektelse, som virker liv, forløsning og delaktighet i guddommelig natur.

Ja, det er godt og velsignet å få tak i det som veier tungt i vektskålen, det som gir kraft til seier og innhold i livet. Måtte det ikke gå dem som idag taler om at Guds sannhets ord om kors og død over alt kjød er for tungt, som det gikk kong Belsazar, Babels konge, for hvis ansikt Herrens finger skrev på veggen: Veiet er du på vektskålen og funnet for lett! — For likesom denne konge tok de hellige kar som var bortført fra Herrens hus i Jerusalem til Babel, for å beruse sig med sine venner, således tar en også idag forskjellige utplukk av Guds ord, som en åndelig talt bortfører fra Skriftene i sammenheng, for av disse å danne sig et beruselsesbeger til tilfredstillelse av sine følelser og lyster. På denne måte blir ens kristenliv såre tomt og intetsigende, ja, til slett ingen nytte for hjertets innerste trang. Og dog synes man idag at denne tomhet i liv og lære er å foretrekke nettop fordi den er så lett. Men den dag Guds finger skriver sitt MeneTekel over ens liv, eller den dag da alle skal fremstilles for Kristi domstol for å få igjen efter det som er skjedd ved våre legemer, enten godt eller ondt, da vil nok ingen glede sig ved at ens liv har vært lett, at en stiger til værs i vektskålen. Sal. 62, 10. Nei, da er det best å ha tatt tungt og nøkternt på tingene, å ha tatt sitt kors op og lidt med Kristus. Da vil ingen angre at de valgte den trange vei, mens mange vil angre på den dag om de i dag velger massenes lette vei, og stempler Guds vei som for tung å gå.

Derfor er det bare godt når man merker at det er tungt for kjødet, at det må lide døden. For da levendegjøres vår ånd med Kristus, da skal vi få del i hans herlighet. Lovet være Herrens navn! La oss derfor alltid velge å ta korset op, la oss holde ut inntil enden og være tro inntil døden, så skal vi få livsens krone.