Trellen blir ikke i huset til evig tid

Trælen blir ikke i huset til evig tid.

Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. Men trælen blir ikke i huset til evig tid; Sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Joh. 8, 34—36. Hver den som gjør synd, er syndens træl, og enhver urettferdighet er synd. Den som er urettferdig enten det er i smått eller i stort, er altså en synder, og skal ikke bli i huset til evig tid.

I huset, som er menigheten, kan man som syndens træl være lenge, ja meget lenge, men altså ikke til evig tid. I Salm. 1, 5 står det at ugudelige ikke blir stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. Man kan gjøre meget godt og allikevel leve i urettferdighet, og man kan være løst fra meget uten å være virkelig fri. Det er ingen selvfølge at Sønnen får frigjort oss. Når et menneske har gjeld og ikke har sinnelag til å betale den, da er det ikke virkelig fri, selv om det gjør aldri så meget godt ellers og selv om gjelden er stor eller liten. Men på den dag som jeg fatter et annet sinn, da blir jeg virkelig fri. Slik er det i alle ting. Når jeg er havesyk og vil ha både det ene og det andre som jeg kjenner lystene krever, da er jeg ikke virkelig fri. Og tales der om havesyke, så kjenner jeg mig dømt og har ikke frimodighet. Har mann nasket til sig noget enten før eller siden og ikke gjort op en slik sak, da er man heller ikke virkelig fri.

Det er bare Sønnen og de som han får frigjort, som skal bli i huset, ja til evig tid. Judas hadde pungen og tok det som blev lagt i den, står det i Joh. 12, 6. Han hadde på grunn av sin pengekjærhet sinnelag til å forråde Jesus og selge ham for 30 sølvpenger. Han var en syndens træl, og vi ser at han blev ikke i huset til evig tid. Han gikk til sitt sted, og en annen fikk hans embede.

Selv om de som er syndens træler, fortsetter å være det så lenge de lever, så kan de ikke skade dem som er opriktige i sitt hjerte. Lik Judas vil de skade sig selv, mens de opriktige blir virkelig fri fra alt og alle, og ingen kan ta deres embede fra dem. Til evig tid blir de i huset.