Hva holder deg oppe?

Hvad holder dig oppe?

I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.

Alle mennesker, hvad enten de er kjødelige, sjeliske eller åndelige, må ha kraft for å bli holdt oppe her i verden. Spørsmålet blir da, hvad er det som holder de forskjellige oppe. Jo, det som de har livet sitt i. For de ugudelige blir det altså for eks. fine hus og klær, god mat, familiehygge, forretning, sport, fornøielser, o.s.v. o.s.v. Disse synder har slik makt at de blir dyrket som avguder, og derved kommer de i forbindelse med onde ånders bord. Av det kan vi igjen utlede at det er ved onde ånders kraft de ugudelige holdes oppe, hvor uskyldig det de driver med, ser ut for å være.

Så har vi dem som kaller sig troende. De har vel ikke del i onde ånders bord, det er vel troen eller Guds makt som holder alle dem oppe? Også her blir spørsmålet, hvad har de livet sitt i. D.v.s. hvad har de sin hovedinteresse i, hvad tenker de på og gleder sig til gjennem dagens strev. Dessverre driver de fleste med de samme synder som verdens barn, bare kanskje i noe finere former. Ja, midt i forsamlingen kan man dyrke avguder som for eks. storhet, tekkes mennesker og æres av dem, personsanseelse, veltalenhet o. l. Blev disse guder tatt bort, så vilde nok de fleste slutte det hele. Nettop fordi de har kraften til å bli holdt oppe fra disse. En kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk, en kan ikke ha del i Herrens bord og onde ånders bord. 1. Kor. 10, 21. Nei, det er ganske umulig, ett à to må gjøres. Det hjelper ikke om man kaller sig troende. Har man del i onde ånders bord, så får man nok ikke tillatelse til å ete av Herrens bord. Hvorledes kan I tro, sier Jesus, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, søker I ikke. Joh. 5, 44. Å ta ære av hverandre er en meget slem og utbredt sykdom endog i menigheten. Sykdommen er nær beslektet med å søke sitt eget. Det er for ærens skyld man er så ivrig til å tjene. De rene og edle motiver er borte. Disse kan nok drive sitt spill til en tid; men hvis de ikke omvender sig, så sørger Gud for å gjøre dem åpenbare. Troen er nemlig en gave fra Gud, og han sørger nok for ikke å gi den til dem som har et delt hjerte. Det gjelder å få alle sitt sønns røtter ut av menneskejordbunnen, så vi kan få del i troen. Det står at den som tror, blir som et «Sions berg» som aldri rokkes. Ja, det er klart. Gud er jo evig uforanderlig. Hos ham er det ikke forandring eller skiftende skygge. Slik blir også de som ved troen får sine røtter i ham, evig uforanderlige. Om dagene er onde eller gode har intet å si for slike. Det er kraft nok hos Gud; så vi kan mer enn seire. Dog kan også slike mennesker, hvis de taper troen, forandres. Det går nemlig også an. Paulus skriver om slike som har lidt skibbrudd på sin tro. Vi må derfor som Paulus alltid stride troens strid, så vi kan bevare den. I denne kampen har vi samfund med Jesus og forøvrig alle trofaste op gjennem tidene. De har maktet å bevare troen, derfor skal også vi kunne bevare den.

Måtte mange i disse siste dager bli helhjertet, så vi kunde få del i troens velsignelse og derved bli holdt oppe.