Livets port — livets vei.
Matt. 7, 13—14. Jesus sier: Gå inn gjennem den trange port og gå på den smale vei; for den fører til livet. Og vi vet og kjenner så inderlig godt hvor disse ord og denne rettledning er sann. Jesus selv banet veien og åpnet porten for oss arme, forkomne mennesker.
Vi forstår godt at vi med synden, med våre lyster og begjæringer ikke kan komme inn gjennem den trange port, og at vi uten å dømme oss selv ikke kan gå på den trange vei. Dette har vi ved Guds nåde lært i menigheten og tatt imot ved tro. Vi må seire over synden for å få evig liv.
Det er mange, sier Jesus, som går feil port og feil vei som fører til fortapelse. Men disse har ikke opriktig trang til å følge Mesteren, selv om de nok sier at de har det.
Det er lett å komme ut av veien om en ikke er nøie og streng med sig selv. En synes f. eks. å se feil hos andre, og så går en så op i det at synden får råde i en selv istedet, og man kommer på den brede vei som fører til fortapelse.
Jesus gav sitt liv mens vi ennu var syndere, og vi skal ligne ham. — La oss derfor i hans kraft hate oss selv som pest, med all vår iboende synd og dens uhyggelige virkninger. Det går da som det står i Ap. 22, 14.
Det gjelder å dømme sig selv og stadig holde sig ren. La oss gå imot synden, likesom Kristus gjorde, så skal portene åpnes, og vi er og blir salig i all evighet. Amen.
Eders takknemlige og glade br. i Kristus.