Hebreerbrevet 13. kap.

Brevet til Hebreerne.

V. 1. La broderkjærligheten bli ved! Denne formaning sier oss at vi selv kan legge vinn på broderkjærlighet. Og det må gjøres, for det er Jesu Kristi bud. Når urettferdigheten blir mangfoldig, da blir kjærligheten kold. Vær derfor rettferdig mot brødrene. Bidra du for din del til å syre Kristi lov om kjærlighet inn i broderflokken. Derved økes samfundet med Faderen og Sønnen og menigheten. Guds rike blomstrer og Fredsfyrsten får herske iblandt oss.

V. 2. Glem ikke gjestfrihet! For ved den har nogen uten å vite det hatt engler til gjester.

Lån gjerne hus uten knur. Ban vei for Ordets tjenere og andre som trenger hus. Vi lever kun en gang, og den dag som svant, kommer aldri igjen. Gjør derfor godt, mens du lever, for enhver skal få igjen efter sine gjerninger. Uten å vite det fikk nogen engler til gjester, og uten å vite det kan du få Guds tjenere inn i huset, som kan bli dig og din familie til evig velsignelse. For det heter: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot min Fader.

V. 4. Ekteskapet være i akt og ære hos alle. D.v.s. la ekteskapet være uten kjødets og åndens besmittelse, så kjærligheten i ånden ikke glir ut i en kjærlighet efter kjødet. Her må man våke.

V. 5. Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig.

Pengekjærhet er en rot til alt ondt. Ved den kommer urettferdigheten til å herske, og gledens olje blir borte. All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra fra lysenes Fader hos hvem der ikke er skygge av omskiftelse. Den pengekjære kan ikke gi nogen god gave og fullkommen gave. Derfor sår han karrig og skal karrig høste.

Nabal blev slått av Herren så han døde for sin gjerrighet, mens hans hustru blev velsignet, fordi hun kom David og hans menn imøte med mat i rette tid. Skal din rettferdighet stå fast til evig tid og skal ditt minne være til velsignelse, da dryss ut av det du har mens du lever; for i dødsriket kan ingen gjøre noget godt. Forøvrig hører sølvet og gullet Herren til. Og om du har noget, da har du fått en nådegave som du skal husholderere med i troskap. Vi skal tjene hverandre med våre nåde-gaver. Når vi da lever nøisomt, så skal det ikke så meget til. Jesus sier: Jeg trenger kun så litt.

V. 7. Kom ihu eders veiledere som har talt Guds Ord til eder! Gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg så deres tro.

Efter straks foran å ha talt om pengekjærhet, taler han nu om å komme veilederne ihu — de som har talt Guds Ord til dem. Det er det samme som om han vil si: Bind ikke munnen til for den okse som tresker; for arbeideren er sin lønn verd. Ingen kan tale Guds Ord uten å være utsendt. Og når de gir dig åndelige goder, hvad stort er det da om du gir noget av dine timelige midler?

Når du ser utgangen av deres ferd, da efterfølg deres tro. Ikke alle har samme gjerninger; men alle har tro. De som talte Guds Ord til dig, fulgte sin tro, og du som ikke er utsendt, men lever gudfryktig, du følger din tro og har til forbillede de som har talt Guds Ord til dig, når du ser utgangen av deres ferd. Før den tid står jo all sæd i fare inntil høsten.