Ører å høre med

Ører å høre med.

Salm. 40, 7. Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst — du har boret ører på mig — brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet; å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.

Vi kan heller ikke komme frem på rettferds vei uten ved et hørende øre. Derfor heter det til de syv menigheter i Lilleasia: «Den som har ører å høre med, han høre hvad Ånden sier til menighetene.»

Satan taler sitt tydelige sprog gjennem kjødet, og den ugudelige hører tydelig hans røst. Også vi troende hører to røster, eftersom Ånden strider mot kjødet og kjødet mot Ånden. Det er lett å følge Satan og kjødet, da vi som mennesker er falne skapninger, mens Åndens røst er vanskeligere å følge. Derfor vil mennesket heller synde enn å lide. Korsets vei er trang, og få finner den.

Selv blandt oss er det lite av et hørende øre, lite av visdoms og åpenbarelses ånd. Se Ef. 1. kap. Og hvad er grunnen? Taler ikke vår himmelske talsmann sitt tydelige sprog? Jo, visselig. Hvorfor hører man da ikke? Nei, man har ikke lyst til å gjøre det Ånden påbyder, og så blir man tett i ørene og døvhørt, hjertet blir forherdet, og Talsmannen må slutte å tale til et slikt menneske.

Dersom nogen unddrar sig, har min sjel ikke lyst til ham. Man glir ut og får en trældoms ånd istedet for en sønnlig utkårelses ånd, i hvilken man roper: Abba Fader.

Så kommer vi da til stevner. Flere er tørre som fliser, da de istedet for å grunde på Herrens lov dag og natt, har grundet på hvad man skal ete og drikke og hvormed man skal klæ sig. Det som man dog skulde få i tilgift, om man først og fremst søkte Guds rike.

Hvorfor ikke vandre i Ånden mellem stevnene? Hvorfor bli så tørr?