Bare en ny skapning

Bare en ny skapning.

For hverken omskjærelse eller forhud er noget, men bare en ny skapning. Gal. 6, 15.

Når vi vet at bare en ny skapning er noget i Guds øine, så må all vår livsinteresse dreie sig om denne nye skapnings vekst og trivsel. Hvorfor være så tåpelig å kaste bort hele sin kostbare livstid med det som ikke er noget.

Hvad hjelper det om vi gjør oss møie med allslags arbeide, når vi forsømmer det eneste arbeide — som gir evighetsutbytte, nemlig arbeide på vår sjels frelse? Hvad hjelper det om vi er sunde og sterke, når vi ikke er sunde og sterke i troen på Kristus? Nei, da opnår en gudfryktig krøpling langt mere med sitt liv. Og hvad gagner det å være rik og stor, når man er ynkelig, fattig, naken og blind for det som hører Guds rike til? Hvad hjelper det om man er vakker og tar sig godt ut i menneskers øine, når man er stygg og heslig i Guds øine? Hvad stort er det å ha et anerkjent navn i denne verden, når Gud ikke kjennes ved oss? Og hvad hjelper det å leve lenge, når vi forfeiler våre nådedager? Dommen blir jo da bare dess større.

Foreldre har som regel stor omsorg for sine barn når det gjelder det legemlige og deres fremtid i denne verden, men hvad gagner det når man vanskjøtter sine barn i en uhyggelig grad ved ikke å gi dem den næring de trenger til den nye skapnings vekst og trivsel? Den fremtid slike forespeiler sine barn er hul og falsk, for det er nemlig bare fremtid og håp for de gudfryktige. De ugudeliges håp går tilgrunne.

La det stå for oss som med ildskrift, gjennem hele vårt liv i alt hvad vi gjør, at bare en ny skapning er noget, og la oss innrette vårt liv derefter.

Satan søker også å dåre de kristne ved å avlede deres sinn og tanker fra det som er noget til det som ikke er noget. Jødene lå i innbyrdes strid angående alle slags ytre ting som omskjærelse, mat og drikke, sabbat og høitider o. s. v. All strid i den religiøse verden idag er også angående alle slags ytre ting, men under alt dette lykkes det Satan å få opslukt deres kostbare livstid, og han fryder sig.

Satan søkte også å dåre Jesus med det ytre, og for at det muligens skulde lykkes, så siterte han Skriften helt riktig. Men Jesus hadde det indre liv for øie gjennem alt og kunde derfor ikke dåres, og han kjente ikke bare bokstaven, men hadde Ordets Ånd i sitt hjerte.

Denne Ordets Ånd må også vi ha i vårt hjerte om vi ikke skal fare vill. Men denne Ånd får ingen lettkjøpt, og derfor er det så få som har den. Han gir nemlig sin Ånd bare til dem som lyder ham, og denne Ånd krever absolutt å få herske om den skal bli boende i mennesket.

Hemmeligheten med Jesu guddommelige kraft var at han levde av hvert ord som gikk ut av Guds munn. Guds ord er i sig selv levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd, og hver den som lar disse Guds ord smelte sammen med troen i sitt hjerte, blir levende og kraftig i sin ånd, og skarpere enn noget tveegget sverd til å kløve og skille det edle fra det uedle.