Synderinnens kjærlighet.
Lukas 7, 44—47: Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom i ditt hus, og du gav mig ikke vann til mine føtter. Men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn. Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget. Men den som lite forlates, elsker lite.
Simon var en fariseer, skriftlærd og eldste. Han var stor og verdig og ansett, men han manglet kjærlighet, omsorg og medfølelse. Synderinnen var uvitende, liten og vanæret. Men Jesus satte henne op som et forbillede for Simon. Her ser vi hvad den lidende Mester satte pris på. Han trengte trøstens kyss. Han trengte husvalelsens olje. Intet av dette tenkte den store Simon på. Han så efter feil og mangler og fant snart ut at Jesus ingen profet var. Synderinnen utøste all sin kjærlighet på Jesu føtter, og hun stod bak ham. Det var tilsynelatende ikke så store gjerninger hun gjorde, kun slike som de fleste overser. Men for disse små gjerninger fikk hun det vidnesbyrd av Jesus at hun elsket meget. Mon ikke Kristi legeme idag også trenger nogen slike små og ubetydelige gjerninger. Vær øm-hjertede imot hverandre i broderkjærlighet. Kappes om å hedre hverandre, Rom. 12, 10. Her ligger en mengde tjenester for oss alle, om vi har synderinnens kjærlighet.
Vi kan idag ikke gjøre noe mot Jesus personlig, men hvad vi gjør mot én av disse minste, det har vi gjort mot ham. Matt. 25, 40.
Men jeg er som en tjener iblandt eder. Luk. 22, 27. Jesus tjente og gav sitt liv for de ringe og små, de som er mødige og trette. Derfor, når de kommer inn i ditt hus, må du ikke se på dem med kritiske og mistroiske øine. Da ligner du Simon, tross all din lærdom og kjærlighet. Nei, finn heller vaskevann og vask deres føtter og vær god mot dem. Da ligner du henne som hadde fått meget tilgitt, og som elsket meget. Når du får se meget av din hårdhet, ukjærlighet, tverrhet, stivhet, kritikk, kulde o. s. v., da forstår du bedre Jesu kjærlighet og synderinnens gjenkjærlighet. Da blir du ikke så knipen på vaskevannet. Da tar du ikke så langt efter tårer, og salven blir lite å gjemme på, selvom den er dyr. Dette trøster og husvaler Jesu legeme. Dette binder det sammen med kjærlighetens sterke bånd.