Aapenbaring I og II.

Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. Joh. 14, 21.

Det er ikke alle som har Guds bud. De fleste er så optatt med denne verdens ting at de kjenner ikke Guds bud. Det å få budene er også en åpenbaring; men Jesus sier: Den som har mine bud og holder dem, ham skal jeg elske og åpenbare mig for. Mange har fått del i den første åpenbaring, idet de har fått Jesu bud; men de blir stående der foran budet. De kommer ikke frem til åpenbaring to, den som de skulde få som hadde holdt hans bud. Derfor har de fleste ingen glede i sitt liv. De blir stående foran budet og kjenner sig dømt. Jesus skulde åpenbare sig for den som holdt hans bud. Da blir vi hans venner. Joh. 15, 14—16. Vi blir hans utvalgte. Det gir lykke og glede.

Gud åpenbarte sig for Abraham og sa: Ta din sønn, din eneste, ham som du har kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der. Ved den åpenbaring fikk Abraham budet. Det gjorde ham vel ikke så glad. Veien blev trang for ham; men han elsket Gud over alle ting og holdt budet. Da åpenbarte Gud sig igjen for ham og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren. Fordi du gjorde dette og ikke sparte din sønn, så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord. 1. Mos. 22, 2, 15—18.

Denne åpenbaring gjorde Abraham lykkelig. Efter å ha holdt budet fikk han løftet.

Hvad intet øie har sett, og hvad ikke er opkommet i noget menneskehjerte, har Gud beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin ånd. 1. Kor. 2, 9—10.

Disse oss, er de som elsker ham, de som har holdt hans bud. De får vite alt det Gud har beredt. De får ikke vite det bare som kunnskap; men Jesus åpenbarer sig for dem og tilsier dem det. Det gjør at lykken vokser eftersom budene holdes.

Jesus sier: Den som mister livet for min skyld, skal finne det. Abraham måtte miste livet i det han ofret Isak. Det skulde tro til; for han visste ikke hvad han fikk igjen. Det fikk han først vite efter å ha holdt budet. Da fikk han mange fold igjen.

Paulus sier: Jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss. Rom. 8, 18.

Paulus hadde trengt igjennem til løftet. Veien var trang, men allikevel ikke å akte mot den herlighet han opnådde. Paulus er et vidne, og mange andre som har gått veien, kan vidne med. Disse vidner gjør de vel i å akte på, de som står i åpenbaringen og synes veien er trang og lidelsene svære. Mange elsker ikke Jesus så høit at de kommer over det svære og tunge og når frem til åpenbaring to. Til lykken ved å være Jesu utvalgte venn. Derfor når de heller ikke op til å bli vidner.