La de fattiges plager ligge deg på hjertet

La de fattiges plager ligge dig på hjertet.

Ved å grunne i Herrens lov, kommer vi snart til det resultat at de fattige ligger Guds folk og hellige alt for litet på hjertet. Efter almindelige begreper er dette en bisak. Men efter Guds lov er det en meget vesentlig sak. Dette fremgår av Skriften så å si alle vegne.

La oss f. eks. betrakte 5. Mos. 15. 1—11. Og merk dig straks at dette var den gamle pakts svake lover. Dette var kun den dunkle skygge av den strålende virkelighet som kom i og ved Kristus, kun en dunkel skygge av Livets Ånds lover:

Hvert syvende år skulde det være «et eftergivelsens år til Guds ære!» Da skulde de eftergi alt det de hadde tilgode av sine brødre. Dette var til ære for Gud. Hans ære blev da denne at han hadde fått utvirket en sådan barmhjertighet og godhet i deres hjerter! Det hadde han formådd å gjøre, og så god og barmhjertig var hans vilje! Ved å søke sådan frelse søker vi Guds ære.

«Rettelig skulde det nu ikke finnes noen fattig hos dig.» Det vilde være til stor ære for Gud. Men det er som Salomo sier: Man «tilbakeholder (for sig selv) mere enn det som rett er.» Og da blir det nødvendigvis ikke «rettelig».

«Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen.» Når man ikke lukker op sin hånd for enhver fattig bror rundt om i landet og låner ham, eller gir ham, det han mangler og trenger til, da er endog skyggen i besiddelse av lys nok til å dømme en for å være «hårdhjertet», vers 7 og 8.

Mennesket er nok, tross alt, mere hårdhjertet enn de fleste har anelse om. I all almindelighet er lyset på dette felt, selv hos de hellige, alt for svakt!!! Det er rene tussmørket!

Vers 9 er særdeles interessant og treffende: «Vokt dig at det ikke kommer en ond tanke op i ditt hjerte!» Ja, pass endelig på det! Skriften anbefaler sterkt å grunne på Herrens lov dag og natt. Bruk noe tid til å grunne på dette vers, og se om du riktig kan få utgrunnet hvorledes det er med denne onde tanke, hvori ondskapen i dette tilfelle egentlig består! Det er ved Guds nåde blitt lys levende for mig, men jeg skal med overlegg la være å nevne det, just for å gi dig anledning til å finne ut av det selv.

«Du skal gjerne gi ham, og det skal ikke gjøre ditt hjerte ondt når du gir ham.»

Skal for korthets skyld bare peke på et sted til. Men finn flere steder selv! Det er nok av dem! Vi har et ekstraordinært sted i Gal. 2, 9 og 10: «— — at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne, bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på (anstrengt mig for) å gjøre.» Merk de første store apostlers pålegg! Og hør den såre store apostels ydmyke, troskyldige og pliktopfyldende ord!

Omtrent som et lydig barn efterkom han de andre apostlers bestemte og kontante påbud! Deres forhold til de fattige var unektelig noe anderledes enn vårt. For dem veiet det mere i vektskålen enn det gjør for oss. Men la oss rette på dette! Døm og bedøm ikke efter den tilvante tankegang. Men grunn på Herrens lover, på Ordet som er mektig til å frelse.

Det står egentlig i dette ord i Gal. 2, at hvis de ikke tok sig av de fattige, så fikk de ikke lov til å forkynne evangeliet for hedningene! Et merkverdig ord! Grunn på det! — La oss legge oss fattige enker og farløse og andre fattige hårdt på hjertet! Og alle de som er trykket av gjeld! De plages natt og dag!

Ja, måtte «eftergivelsesåret til Guds ære» få stor plass i hjertene!!! I skyggen var det bare hvert syvende år — men nu?? Hvor lenge er det siden du lyste eftergivelse for alle dine medbrødre, til Guds ære?