Guds boliger

Guds boliger.

Helt siden syndefallet, da Satan tok bolig i mennesket, har Gud på alle mulige måter forsøkt å finne sig en bolig i menneskehjertet. Det har lykkes ham å finne plass i en og annen gudfryktig sjel, men det har alltid vært trangt om plassen p. gr. av kjødets skrøpelighet. Paulus ber korintierne om å utvide sine hjerter, for det var trangt. Apostelen hadde vanskelig for å finne rum hos dem.

Om Judas står det: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og la en annen ta hans embede. Ap. gj. 1, 20. Guds embede og Guds bolig hører sammen.

Det er Guds Ånds gjerning å bygge oss op til en Guds bolig. Les Ef. 2, 19 og flg.:

Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk. I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden.

Vi ser herav at vi hver for oss er en Guds bolig, og at vi vokser op sammen med de andre til et hellig tempel i Herren. Boligernes enhet i Herren fremgår tydelig herav. Dette er samfundets enhet i Herren, enten vi er alene eller er samlet.

Ved fallet kom synden inn i både legem, sjel og ånd. Derfor sier Jakob 4, 5:

Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

Vår menneskeånd er også ved fallet kommet inn under syndens og dødens lov. Den ånd som Gud blåste inn i Adams nese, da han blev til en levende sjel, er også blitt fordervet av Satan. Dette er Gud såre nidkjær over, derfor gir han oss en kraftig og stor nåde under vår befrielses kamp fra Satans makt og herredømme.

Vi er under påvirkning av den 2. Adam som er blitt til en levendegjørende Ånd. Det er ham, Ypperstepresten Jesus Kristus, som har fått i opdrag å gjøre vår menneskeånd levende. For han led selv døden efter kjødet, men blev gjort levende efter ånden. Samme virkemåte utfører Jesus Kristus på oss.

På den måte blir vi gjort til en Guds bolig i Ånden.

De engler som ikke tok vare på sin høie stand, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag.

Vi ser herav at de falne engler forlot sin egen bolig. Guds vilje er det at både engler og mennesker skal forbli i sin bolig. Derfor attrår Gud med nidkjærhet den ånd han lot bo i oss, for kommer Gud inn i menneskeånden, så blir den ikke alene bevart, men også levendegjort.

Hvorfor er Gud så nidkjær for å få vår ånd levendegjort? Hvorfor skal vi bli en Guds bolig i Ånden? Gud må ha en mening med det?

Jo, Gud er kjærlighet, han vil gjøre mest mulig ut av oss mennesker. Nærmere forklaring kommer i Åp. 21.

Og, jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere.

Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort istand som en brud som er prydet for sin brudgom.

Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.

På den nye jord skal de mennesker som er blitt til en Guds bolig, være blandt menneskene. Disse Guds boliger tilhører Staden, det nye Jerusalem, som kom ned fra himmelen. Folkeslagene skal vandre i dens lys. Åp. 21, 24. Det er de frelste folkeslag, som ikke har opnådd å bli Guds boliger, men de har påkalt Herrens navn, så de er blitt frelste. Men Guds vilje, vandring i Guds vilje, som er vår helliggjørelse, er for disse folkeslag ukjente ting. Men Guds vilje er vel kjent for Guds boliger. De har øvet sig i å vandre i lyset, likesom han er i lyset. Derved har Jesu Kristi blod kunnet rense dem fra all synd og gjøre dem til Guds boliger.

De har seiret og skal arve alle ting. Åp. 21, 7.

Når frelsen er så gedigen, da la oss gjøre oss umak for å vinne så stor frelse som mulig, mens vi vandrer her i våre utlendighets dager.