Selvopholdelses-drift.

«Arbeiderens hunger arbeider for ham», sier Salomo. Det er naturlig, og i sig selv riktig nok, at en viss selvopholdelsesdrift gjør sig gjeldende angående å skaffe mat, klær og varme til legemet, slik at dette kan holdes oppe, nyttig til all god tjeneste.

Men det finnes også en selvopholdelsesdrift på det sjelelige og åndelige område i retning av å opholde og vedlikeholde det selvliv som er bestemt til å dø hurtigst mulig, det som aldri gjør noen god tjeneste, men som tvert imot — som Satan selv — står all god gjerning imot.

Æresyke og hovmot er typiske eksempler på denne fordervende selvopholdelsesdrift, som i sannhet holder det i live som skulde dø, og som dreper eller utelukker det som skulde leve.

Mange har mistet hele sitt Guds-liv på den måten. De har f. eks. sagt noe ondt om sin neste. Istedenfor å være ydmyke og erkjenne og bekjenne dette for vedkommende så forholdet kunde bli rent og godt, er man bukket under for den ondartede selvopholdelsesdrift, idet stoltheten og æresyken har holdt en tilbake fra den lille ydmykelse som alltid lovmessig bringer stor velsignelse.

På samme måten kan det gå om man har sagt noe som ikke er sant. Stoltheten og æresyken gjør at man kvier sig for å erkjenne og bekjenne det, og ta det tilbake.

Likedan om man har kommet med en eller annen påstand som senere viser sig uholdbar, f. eks. at syndelegemet er uttatt. Den dårlige selvopholdelsesdrift vil da gjøre sig gjeldende i retning av å snu og vende på det, forklare og bortforklare efter alle kunstens regler, for å undgå den ydmykelse, og det tap av ære (midlertidig!) som følger med å bekjenne at ens påstand var feilaktig.

Det er en grov misforståelse å tenke at det er om å gjøre å erkjenne minst mulig, og at man på den måten best mulig holder sig oppe. Tvert imot er det en stor vinning å få sværtet sig selv ned så fullkomment som mulig, så man i sannhet inntar sin rette plass efter kjødet: I støvet.

På sådant sant grunnlag får Gud anledning til å ophøie en i sannhet. Det får han, efter sine egne lover, aldri anledning til på noe som helst annet grunnlag.

Livets vei går gjennem død til liv, gjennem ydmykelse og fornedrelse, til ophøielse. Det kan ikke endres!

Derfor gjelder det om å komme den falske selvopholdelsesdrift til livs! For man synker kun ned, når man på en slik måte holder sig oppe.