Guds barn

Guds barn.

Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger. — Var Gud eders far, da elsket I mig. Joh. 8, 39, 42.

Ikke enhver som sier at de er Guds barn, er det, men de som gjør Guds vilje.

Guds barn er de som er født av Gud og er forenet med Gud i hans vesen, og som elsker den han utsendte, Jesus Kristus.

Guds barn er rettferdige likesom han er rettferdig. 1. Joh. 3, 7. De er fredsommelige. Mat. 5, 9. — De elsker sine fiender, velsigner dem som forbanner, gjør vel imot dem som hater, og ber for dem som forfølger. De skal være fullkomne, likesom deres himmelske Fader er fullkommen. Mat. 5, 44—48.

De holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på dem, og fordi de er villige til å lide med Kristus og dele hans vanære, så skal de belønnes med å være Guds arvinger og Kristi medarvinger.

De har ikke fått trældommens ånd, slik at de bør frykte eller være engstelige og bekymret for fremtiden. — De har fått frihetens og barnekårets ånd, hvorved de kan glede sig i håpet om Guds barns forløsning og herlighet.

Ved at de lever et lydighetsliv i denne ånd og seirer i de daglige små og store fristelser og prøver, behøver de ikke som Kain å slå sine øine ned, men de kan fritt se op og med frimodighet rope: Abba, Fader! Ånden selv vidner med deres ånd at de er Guds barn. Rom. 8, 14—18.

Er det virkelig mulig for oss forkomne og elendige mennesker å få del i et så ophøiet og velsignet liv, sier du. — Ja, det er mulig! De som mottar Kristus som lyset og sannheten, får rett og makt ved hans Ånd til å være et sant Guds barn midt i en ond og mørk verden. Joh. 1, 9—13.

Guds barn er et ophøiet navn, så la oss kjenne ansvar for dette navns ære.

I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.

Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren. 1. Joh. 3, 1—3.