Utvalgt til likedannelse med Sønnens bilde

Utvalgt til likedannelse med Sønnens billede.

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre. Rom. 8, 29.

De han forut kjente. Har ikke Gud forut kjent alle mennesker? Jo, visselig. Han kjente Judas Iskariot lenge før han blev født til verden. Se Salm. 109. Han kjente også antikrist og talte om ham ved sine profeter. Han kjente også forut sin egen elskede sønn Jesus Kristus og talte om ham sent og tidlig.

Hvad vil så det si at de han forut kjente, de har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede?

Gud kjente forut, før verdens grunnvold blev lagt, vårt sinnelag, om vi hadde lyst til å følge Guds lov, om vi elsket Gud høiere enn våre lyster, ja høiere enn alle ting, om vi for hans skyld var villig til å bli løst fra jorden og fra mennesker likesom Sønnen selv.

Det er disse Gud forut kjente. Han kjente deres prektige sinnelag, deres kjærlighet til sannhet og rettferdighet. Det var dette menneskemateriel han utvalgte sig til å likedannes med Sønnens billede.

Gud vil ikke nogen synders død, men at alle skal omvende sig og leve. Vi vet at de karske har ikke lægedom behov, men de som har ondt. Når da et menneske får sine synder forlatt og ikke har det ondt mere i den forstand, så slår man sig til ro. Men det er ikke å bli likedannet med Sønnens billede.

Guds den Hellige Ånd skal veilede oss til all sannhet, til å rense oss selv, betale gammel gjeld, gjøre godt igjen det vi har gjort ondt sålangt det står i vår makt og så langt Guds Ånd vidner for oss. I de siste dager skal mange rense sig selv og lutre sig selv.

Likeså har Gud forut sett hvem som den resterende del av sin levetid vilde leve efter Guds vilje, så de i denne vilje kunde bli likedannet med Sønnens billede. Han så hvem som vilde tømme lidelseskalken for å bli herliggjort med ham. Og han så hvem som hatet Kristi lidelser og kors.

V. 30. Og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt. Gud kalte Saulus av Tarsus midt under det han forfulgte de kristne og vidnet om ham, at han var et utvalgt redskap. Han kjente ham forut og kalte ham.

Og dem han kalte, har han også rettferdiggjort, og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.

Så sikker var Gud i sitt syn fra før verdens grunnvold blev lagt, at han kjente sine utvalgte, han kalte dem, rettferdiggjorde dem og herliggjorde dem. Han så de stod prøven, han så de seiret ved Guds Ånds kraft og ledelse.

Nu vil nogen si: Ja, men se Demas da, han som forlot Paulus og fikk den nuværende verden kjær. Jo, Gud så Demas og utvalgte ham ikke til å bli likedannet med sin Sønns billede.

V. 31. Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?