Å samle skatter i himmelen

Å samle skatter i himmelen.

Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! Matt. 6, 19—20.

Jesus peker på det meningsløse i å samle sig skatter på jorden. Først fordi alt her på jorden er forgjengelig, og dernest fordi det binder hjertet til jorden og hindrer frelsen. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være, v. 21.

Man må få hjertets oplyste øine, så man kan forstå de sanne verdier. Ef. 1, 18. Et barn tar en femøre fremfor en femtiøre, fordi den er stor. Således søker mange troende alt det de kan få av ære og makt her på jorden. De forstår ikke at det skulde ofres alt sammen, for som ordet sier å få skatter i himmelen, og der ha det til evig eie i rettferdighet.

Den rike yngling hadde holdt budene. Han var gudfryktig, og Jesus fikk ham kjær. Men han var ved sin kjærlighet til formuen bundet til jorden. Derfor fikk han det råd. Jesus å selge alt han eide og gi til de fattige, så skulde han få en skatt i himmelen.

Han elsket sin formue høiere enn Jesu bud. Han visste hvad han eide, men han trodde ikke Jesu ord om at han skulde få en skatt i himmelen. Han forstod ikke at ved å holde på sin eiendom og rett, så vilde det komme en dag da han stod uten noen skatt. Den dag vilde han stå igjen med bare angeren over at han ikke ofret alt på Jesu ord. Var det da rart at han gikk bedrøvet bort?

Sådanne ynglinger går også i våre dager bedrøvet omkring og søker å råde bot på bedrøvelsen ved å samle skatter her nede. Store titler, anseelse, store forsamlinger o.l. blir efterstrebt, og man går op i det menneskelige jag efter å bli stor, best, først og størst.

Når så endog all herligheten visner som blomst på gress, så står man igjen med Esaus anger, uten mulighet til å rette på det.

Å fremstille sig for Gud som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer og å bli i den innstillingen, det gir dig en skatt i himmelen.

Jesus taler også om å tape sin lønn. Ta eder ivare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen. Matt. 6, 1. Det gjelder å finne offerveien og gå den. Da har vi vår lønn i god behold i himmelen.