Kristi medynk

Kristi medynk.

Likesom Kristus underordner sig Faderen, således skal da også hustruen underordne sig sin mann i alle ting. Efes. 5, 24. Hun skal i alle ting strebe efter det som tekkes ham. 1. Kor. 7, 34. Her må det da Kristi kjærlighet til, fra hustruens side. «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» 1. Kor. 15, 7. Der hvor kjærligheten til Kristus er tilstede, vil der da hos hustruen finne sted en underordnelse under mannen, eftersom hun derved vet at hun da tektes Kristus. Efes. 5, 22.

Så meget kjærlighet som der er tilstede hos hustruen, til Kristus, så meget er det da blitt hennes natur å underordne sig sin mann, tekkes ham. Når der nu skinner et større lys, og man får se et nytt område hvor det da blir tale om å tekkes sin mann, så blir det da å opfylle også dette bud fra mannen. Men så merker man at man ikke har kjærlighet nok. Man kjenner at der reiser sig motstand fra ens kjød. Nu kan da hustruen selv bestemme hvad hun skal erholde, nemlig om hun skal erholde Kristi medynk, Hebr. 4, 15, fra mannens side, eller om hun skal erholde Guds vrede.

Når erholder hun Kristi medynk? Jo, når hun, i den situasjon, da hun kjenner at hun ikke har kjærlighet nok, at det byr en imot efter kjødet, å tekkes sin mann, da lar korset virke, og således gjennemfører mannens befaling uten knurr og tvil. Filip. 2, 14.

Hun kjenner nok, at hun efter sitt kjød ikke liker det, men hun gjør det allikevel. Ti hun tror. Hvad tror hun? Jo, at når korset har fått virke, så skal en frigjørelse finne sted, det blir en erholdelse av guddommelig natur. Hun vet at når korset har fått gjøre sin gjerning, så skal det bli slik at man på det felt hvor nu korset måtte virke, vil kunne utføre mannens befaling, ikke bare uten knurr og tvil, men tillike uten den motstand som fra kjødet reiser sig mot budet, og som da avstedkommer at man må la korset virke. Derimot, ved å holde budet med knurr og tvil, uten å la korset virke, det gjør at man lovmessig erholder Guds vrede; I den stilling erholder man da ikke Kristi medynk.

Men innenfor dette område, når man lar korset virke, idet man kjenner at man ikke har kjærlighet nok, og allikevel tålmodig lider korset, og gjør mannens befaling uten knurr og tvil, Filip. 2, 14, er man da gjenstand for Kristi medynk som da åpenbares fra mannens side. Det er lovmessig forordnet. Der hvor han nu skjønner at korset virker i hustruen, i hennes streben efter å tekkes ham, der fremkommer det da medynk fra mannens side. Han er prøvd i dette i likhet med henne. Når?

Han har jo aldri vært i hustruens stilling. Nei, men han har det samme kjød som sin hustru. Og når det gjaldt for ham å underordne sig Kristus, da kjente han, at der hvor han ikke hadde kjærlighet nok, der hvor en nu ikke korset hadde fått virke, slik at det var blitt hans natur å tekkes Kristus, og han tålmodig måtte lide korset, der kjente han skrøpelighet. Nettop denne skrøpelighet som opstod hos ham der han gjorde Kristi vilje uten knurr og tvil, men midt i dette kjente motstand fra sitt kjød, og derfor måtte la korset virke, inntil denne motstand blev borte, inntil det blev guddommelig natur, var det han fant medynk for hos Kristus.

Således er han da blitt prøvd i alt i likhet med hustruen. Ti i alle de ting som nu hustruen skal underordne sig sin mann, der har mannen tilsvarende underordnet sig Kristus, strebet efter å tekkes ham. Hvilket stort vidnesbyrd som Kristus erholdt: Prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd, dog uten knurr og tvil. Filip. 2, 14. Hebr. 4, 15. Hvad mener så Hebreerbrevets forfatter med «oss»?

Jo, det er da alle de som går inn på å tekkes Faderen i alle ting. Det er da alle de som gjør Guds vilje uten knurr og tvil, og som da, midt i det de gjør Guds vilje uten knurr og tvil kjenner motstanden i sitt kjød mot det å tekkes Kristus, eftersom det ikke var blitt guddommelig natur enda, og derfor må la korset virke, i tro på at når korset får gjort sin gjerning, at det da skal bli ens natur å tekkes Kristus.

Derfor, fordi Kristus således er blitt prøvd i alt i likhet med oss, kan han vise medynk overfor de som beflitter sig på å underordne sig ham. I denne skrøpelighet kommer da Kristus den skrøpelige til hjelp, derved at han går i forbønn, Hebr. 7, 25, og viser den medynk, Hebr. 4, 15, som setter den skrøpelige istand til å utholde korsets lidelse. Derved at mannen lot korset virke, og gjorde befalingen uten knurr og tvil, bestod han prøven, uten å synde. Han blev i den stilling gjenstand for Kristi medynk. Således da også for hustruen. Derved at hun lar korset virke, og gjør befalingen uten knurr og tvil, består hun prøven, uten å synde.

Hun blir da i den stilling gjenstand for Kristi medynk. Når man da tar det slik i den situasjon, når det blir klart at man har for lite kjærlighet, at man da allikevel gjør befalingen uten knurr og tvil, og lar korset virke, i den motstand som reiser sig fra kjødet, i tro på at man efter utholdt korsets lidelse skal erholde Guds natur, da viser dette at man ikke er ufruktbare i kunnskapen om Jesus Kristus. 2. Pet. 1, 8. I og med at man lar korset virke, seirer man.

Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted. 2. Kor. 2, 14—15.