Mistanke

Mistanke.

Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la sig finne av dig, men dersom du forlater ham, skal han forkaste dig for alltid. 1. Krøn. 28, 9.

Dersom Salomo fryktet Gud av hele sitt hjerte, hadde han intet å frykte eller risikere, og derfor ingen grunn til å mistenke. Men Salomo begynte å dele sitt hjerte, da blev forholdet anderledes. Han hadde en vis tjener som hette Jeroboham, og satte ham over alt arbeide. En dag treffer profeten Akia Jeroboham alene og sier til ham: Fordi Salomo har forlatt mig vil jeg dele hans rike og gi dig de ti stammer, og hvis du hører på alt det jeg byder dig, og vandrer på mine veier som min tjener David, vil jeg bygge dig et hus, likesom jeg gjorde for David. Salomo søkte nu å drepe Jeroboham, men han flyktet til Egypten. 1. Kong. 11, 28. —

Salomo blev ond på Jeroboham. Det var det samme som å bli ond på Gud. Istedenfor skulde han ha dømt sig selv. Hadde han ikke veket av fra Gud, hadde han heller ikke behøvd å være bange for Jeroboham. Nu kjente Salomo grunnen sviktet, og så kom ond mistanke.

Nu skulde man tro Jeroboham hadde lært av dette, men nei. Da han var blitt konge og så stammene dra til Jerusalem, blev han redd for ikke å få beholde sitt kongedømme. Istedenfor å forlate sig på Gud som hadde gitt løftet, grep han til synd, og det gikk ham galt.

Josef var tro mot sin Gud av hele hjertet. Han måtte gå igjennem meget, men han forlot sig på Gud og fryktet ikke, og alt blev til det gode. Men da Jakob var død, fryktet Josefs brødre for at han skulde ta hevn. Det hadde de ingen grunn til, forsåvidt som Josef aldri hadde tenkt å hevne sig; men deres egen synd bragte frykten og mistanken frem.

Ut av dette forstår vi Peters ord: Hvem kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode. 1. Pet. 3, 13. Dersom man tjener Gud med udelt hjerte, har man intet å frykte; for da vender Gud alt til det beste. Derfor skal en, istedenfor å frykte og være mistenksom, dømme sig selv og omvende sig.

Da sa Jesus til dem: Ta eder ivare for fariseernes og saduseernes surdeig! Da tenkte de ved sig selv: Det er fordi vi ikke har tatt brød med. Men da Jesus merket det, sa han: I lite troende! Hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med? Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke ihu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk. Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Da forstod de at det ikke var om surdeigen i brødet han talte, men om fariseernes og saduseernes lære. Mat. 16, 6—12.

Når det er noe en har forsømt eller gjort galt, og som ikke er kommet i lyset, da blir det lik et åsted, som tankene dreier sig om. Det forårsaker misforståelser, mistanker og meget ondt. Når det kommer frem i lyset, blir alt godt. Da først får man den rette forståelse.

Disiplene hadde forsømt sig og ikke tatt brød med. Når Jesus talte til dem, dreiet deres tanker sig om brød, om det de hadde forsømt sig i, og de misforstod alt det Jesus sa. Da Jesus fikk dratt deres forsømmelse frem i lyset, så deres tanker kunde løses fra det gale de hadde gjort, da forstod de hvad han mente.

Menneskene har mange slike åsteder i sitt liv, mange ting som er i mørke. Intet under at de har så vanskelig for å forstå sannheten. Intet under at de er så mistenksomme. Derfor rens dig, få hele ditt liv i lyset, og sett din lit til Gud, så skal du bli frelst fra alle dine plager og din ondskap. Da først kommer du til å forstå alle ting rett.

Det at en er mistenksom kommer ikke av andres synd, men av ens egen. Den mistenksomme har meget selvliv å forsvare.