Jobs bok 19. kap.

Jobs bok.

19. kapitel.

Det er naturlig for mennesket å beklage sig og søke trøst. Han retter sine klager til de hellige, de himmelske og de jordiske, og søker hjelp; men ingen kan hjelpe ham.

O, du nådens ophav! Har du ingen nåde tilbake for denne ribbede sjel? Vil du ikke gjøre ende på hans kvaler? Nåden er døv for hans rop. Det er rettferdigheten som nu skal mettes. Den er nådig uten nåde.

Må du da bli tilfredsstillet! Fullfør, mett dig, ta hevn og spar ikke. Gjør rettferdighet mot dig selv. Det er, hvad jeg ønsker, selv om jeg aldri får kjenne gleden derav.

V. 22. Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjød?

Det er sant, o Gud, at du forfølger som Gud og ikke som et menneske. Ikke étt menneske kunde uttenke de midler som du bruker for å tilintetgjøre en sjel, og å ta fra den all støtte og tilflukt. Ingen tyran kunde tilnærmelsesvis finne ut slike torturer som du lar komme over en gudfryktig sjel. Du vise utpresser! Med den største nøiaktighet trekker du betalingen til dig fra alle som er dig skyldig. Du sørger endog for at ny gjeld blir stiftet, for å få den glede å se dem betale ytterligere, ja med renter. Hvem kan tro det, uten den som har prøvet det? Du gjør det endog så, at jo strengere du er med betalingen, jo mer insolvente gjør du dine kreditorer, forat din ild skal komme rikelig over dem, når de ikke kan betale dig.

Men du evige kjærlighet! Jo grusommere du er mot mig, jo mer dyrebar er den. Jeg elsker og foretrekker din hårdhet mot mig, langt fremfor dine første kjærtegn. —

Men hvilke renter kan du trekke fra den som intet har? Han hadde jo bare det som tilhørte dig? Han har mistet det. Det som tilhørte ham selv er ødelagt. Han overlot det til dig. Hvordan skal han få betalt? Betal dig selv av dig selv. Du gjør at jeg pådrar mig nye forpliktelser hver dag, og budet står der for å holdes.

V. 23, 24. Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok, ja med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!

O, at mine ord som jeg har talt må bli skrevet på en uutslettelig måte, og at de må bli til tjeneste for alle efterfølgende slekter. Må de bli innrisset med jern og bly i sten, så at alle sjele, ja de hårdeste kan bli preget derav. La de stå der som et vidne på hvordan Gud leder en hengiven sjel, for å hjelpe ham å efterfølge Kristus.

(Forts.)