Dagen kommer!

Dagen kommer!

For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brand, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. — Men for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå op med lægedom under sine vinger; og I skal gå ut og hoppe som gjøkalver. Mal. 4, 1—2.

Lovet være Gud for at dagen kommer da Guds rettferdighet skal åpenbares. Rettferdighetens sol skal gå op med lægedom under sine vinger for dem som har fryktet Herrens navn, og de skal fryde sig i full jubel. Disse har i sine kjøds dager levet i rettferdighetens sollys og har vært dagens barn, som har hatet mørkets gjerninger. Hele deres livsinteresse har vært kampen mellem lys og mørke. Når så dagen bryter frem efter for evig å ha beseiret mørkets makt, blir jubelen fullkommen.

Med troens fulle visshet i sitt hjerte har de hellige kjempet tappert med tanken på den dag som skal komme. De har utholdt de verste strabatser, vært misforstått, foraktet og hånet. Mange av dem har efter grusomme pinsler lidt martyrdøden og det i sannhet på ærens mark. — Mange har kanskje også i troskap utholdt en livsskjebne som slaver og har vært pisket og slått av tyranner, men ved tanken på den dagen som kommer, har de dog hatt en indre glede som har holdt dem oppe gjennem alt. — Jesus selv så i sin kamp hen til den glede som ventet ham, og han kunde ved tanken på denne lide tålmodig korset uten å akte vanære. Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler! Hebr. 12, 2—3.

Ja, det er en velsignet trøst å se hen til Kristi livsløp, for så å følge efter i hans spor, og komme til den samme velsignede dag under den samme rettferdighetens sol.

Mange dårlige kristne har tenkt i sitt hjerte om det egentlig er noe vinning ved det å gi så nøie akt på Herrens bud. De har sett sig om og sett at det også er gått den ugudelige vel, og i deres øine har det sett ut som om Guds velsignelse ikke er beroende av et så absolutt gudfryktig liv. Ved å se sig slik omkring og ved å tenke slik i sitt hjerte er også mange som begynte med brennende hjerte, sløvnet inn.

Men de gudfryktige som talte med hverandre, hadde gode tanker i sitt hjerte om å ta det nøie i sin gudsfrykt, og Herren lyttet til deres velbehagelige samtale, og det blev skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn. Og på den dag som jeg skaper sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, likesom en mann sparer sin sønn som tjener ham. Mal. 3, 13—17.

På den dag Herren skaper, skal minneboken åpnes, og da kommer han i hu den enkeltes livsvandel under alle forhold, i tanker, ord og gjerninger. Det spørs da om vi har tenkt på hans navns ære i alle livets forhold istedet for å ha tenkt på oss selv til egen fordel.

Det er ikke opkommet i noe menneskes hjerte hvad Gud har beredt for dem som elsker ham. 1. Kor. 2, 9.

Det lønner sig derfor å elske ham i sannhet og tjene ham i opriktighet så lenge man lever. Han som ransaker hjerter og nyrer, vet hvad der bor i mennesket, og intet er skjult som ikke skal åpenbares. — Dagen kommer for den rettferdige og den urettferdige, for den sanndrue og løgneren, for den barmhjertige og tyrannen. Vi får også da se forskjell på den som har tatt det nøie i sin gudsfrykt og den som har tatt det mindre nøie. På den som har adlydt frelseskallet i sin tidligste ungdom og den som har utsatt frelsen p. gr. av ungdomslyster til senere år.

Alle har vi vår frie vilje og kan benytte den til ondt eller godt, men derefter kommer dommen.

Hver den som bare i et lite monn forstår hvad vinning det er å tjene Gud, betenker sig nok ikke lenge for å gå inn for gudsfrykt av hele sitt hjerte.