Hebreerbrevet 10. kap.

Brevet til Hebreerne.

V. 1. Loven har bare en skygge av de kommende goder. Derfor kan den ved det årlige dyreoffer aldri gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem. Synden som Gud vilde tillivs, lå ikke i dyrekroppen, men i det menneskelige legeme.

V. 5. Derfor sier han idet han trer inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig. Det var i det menneskelige legeme at Gud vilde fullbringe verket. Synden var kommet inn i mennesket, og nu skulde den drives ut. Guds vilje kunde aldri skje i et menneske hvor synden hersket. Det menneskelige kjød maktet ikke å herske over synden. Synden var for sterk for kjødet, eller om du vil: Kjødet var maktesløs mot synden.

V. 7. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om mig — for å gjøre, Gud, din vilje.

Aldri har noe menneske tidligere kunnet si: Jeg kommer for å gjøre, Gud, din vilje. Intet kjød var rettferdig for Gud, alle er avveket; alle tilhope er blitt uduelige! det finnes ikke noen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. Rom. 3, 11—12.

Men nu kom han, Mesteren, Jesus av Nasareth, Davids rotskudd, for å gjøre Guds vilje. Og det lykkedes for ham til Guds fulle velbehag, så han tilslutt kunde rope ut: Det er fullbragt!

Dermed var synden beseiret i Jesu kjød. Det som var loven umulig, blev mulig ved Guds vilje og Jesu lydighet. Halleluja! Dette er Kristus åpenbart i kjød. Ved tro forstår vi dette. Her ligger hemmeligheten til den seier som har overvunnet verden.

V. 10. Og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.

Vi er helliget til å kunne gjøre Guds vilje, ved Guds Ånds kraft og den nåde vi får til betimelig hjelp. Synden skal ikke herske over oss, men vi skal herske over den. For dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn.

Lovene var i den gamle pakt skrevet på stentavler, men nu er de skrevet i hjerte og sinn, og Gud har gitt kraft ved den HelligÅnd til å holde disse lover. For han virker i oss både til å ville og utrette. Her er det frihetens fullkomne lov som ved Kristi blod råder i hjerte og sinn. Guds gjerninger blir virket og kommer tilsyne. Det er seiersgjerninger som blir godkjent av Gud som sier: Den som seirer!!! Han har alle løfter på sin side. Åp. 2, 7—11 17—26 o. s. v.

V. 13. Og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.

Herren sa til min Herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til en skammel for dine føtter!

Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender! Salm. 110, 1—2.

Her har vi den av Gud ansatte Messias, kongers konge og herrers herre. Hans herskerstav skal rekke fra hav til hav over all jorden. Alle hans fiender skal legges under hans føtter. Og hvorfor? Jo, fordi han seiret i sine kjøds dager. Han nedbrøt fiendskapet i sitt kjøds legeme ved døden, og tilintetgjorde han som hadde dødens velde, djevelen.

Det nytter derfor ikke ved syndens makt og ved kraft fra djevelen å stå Jesus Kristus imot. Alt dette er forlengst beseiret hos ham, og noe nytt forsøk vil bli slått ned; for han er den eneste Herre og hersker.

V. 19—20. Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød.

Gjennem kjødet går den nye og levende vei. I kjødet er menneskets store «Jeg» bundet av synden. Her skal Kristi død virke skritt for skritt og Guds vilje skje, alt ved tro.

V. 21 og 22. Og da vi har en stor prest over Guds hus, så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann.

Vår himmelske yppersteprest vil hjelpe oss frem på denne nye og levende vei. Han kalles for en «stor prest», en stor hjelper, og han har med sig stor nåde.