Åpenbaringen 15, 2-4

Aapenb. 15, 2—4.

Og jeg så likesom et glasshav blandet med ild; og dem som hadde seiret over dyret og dets billede og dets navns tall, så jeg stå ved glasshavet med Guds harper i hånd.

Alle disse som stod der, de var blitt prøvd og hadde seiret. Prøvelsene virker som ild. 1. Pet. 4, 12. Ilden hadde gjort sin gjerning i disse, derfor kunde de stå syngende ved dette glasshav blandet med ild. De hadde intet å skjule, alt var gjennemsiktig. De hadde ikke bare seiret over dyret og dets billede, men også over dets navns tall. Dets navns tall er seks hundre og seks og seksti. Kap. 13, 17—18. Det er to tredjedeler. Ved det tallet får de rundt om i partier og foreninger gjennemført sine meninger. Det er flertallet som alle må bøie sig for. Her har Satan lurt menneskene; for aldri har flertallet elsket sannheten. Så når de går til avstemning for at flertallets mening skal seire, så drives de på den måten vekk fra Gud. Det skal noe til å seire over dette dyrets tall, og ikke la sig dåre av de mange. Da må man utenfor leiren.

De sang Moses, Guds tjeners sang og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du almektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge!

De fleste synger om Lammet som blev slaktet; men Moses! nei, han ser de som noe stygt noe som Jesus har befridd oss fra. Loven kom ved Moses, og Jesus kom ikke for å opheve loven og profetene, men for å opfylle dem, slik at lovens krav kan opfylles i oss som vandrer efter ånden og ikke efter kjødet. Rom. 8, 4. De som stod ved glasshavet, følte sig ikke dømt av loven; nei, lovens krav var blitt opfylt i dem. De tenkte ikke bare på å få tilgivelse fordi de ikke hadde gått Guds vei, men de hadde gått den, og kunde derfor synge Moses og Lammets sang: Underfulle er dine gjerninger, Herre, og rettferdige og sanne er dine veier.

På trengselens — motgangens dag har vi lett for å synes at Guds veier ikke er rette. Det kommer knurr og klage frem. Her trenger ilden å gjøre sin gjerning i oss. Det er altfor meget av dyret og dets billede som vi tilber, det gjør oss blind. Her må vi ydmyke oss under Guds veldige hånd; forlike oss med Gud og ikke unddra oss ilden. Disse som stod ved glasshavet blandet med ild, de var gjort til ett med Guds vei, og de sang: Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! Hvem skulde ikke frykte og ære ditt navn? Du alene er hellig, og alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.