Samson

april 1940

Samson.

Samson var en Guds nasireer fra sin barndom av og hadde avlagt sitt nasireerløfte. Han skulde leve gudfryktig efter Guds bud og ikke nyte sterk drikke, ei heller rake sitt hår. Så lenge Samson levet trofast i sin pakt med Gud, så hadde han himmelske krefter, og ingen makt kunde overvinne ham. Han drepte en løve, slo tusen mann med et asens kjeveben, rykket op Gasas byporter og bar dem på sine skuldrer op på toppen av et fjell osv.

Filistrene var stadig efter Samson for å drepe ham. Engang lykkedes det for tre tusen mann av Juda å få bundet ham med nye sterke rep. Da filistrene så at Samson var bundet, kom de gledestrålende løpende for å ta ham, men Herrens Ånd kom over ham, og repene om hans armer blev som brente tråder, og båndene falt smuldrede av hans hender. Så fant han et friskt kjeveben av et asen, og han slo ihjel tusen mann med det. Efter denne hårde kamp blev han brennende tørst, men da lot Gud en hulning som er i Leki, åpne sig, og det rant vann ut av den, og han drakk; og hans livsånd vendte tilbake, og han kviknet til; derfor blev denne kilde kalt En-Hakkore; den er i Leki den dag i dag. Dom. 15, 9—19.

Men en dag så åpenbarer han hemmeligheten til sin rike kraft for Dalila. Dette var et nederlag for Samson, og hans syv fletter blev raket av hans hode mens han sov. Filistrene kom nu igjen for å ta ham, men Samson våknet op av sin søvn og sa: Jeg skal nok gjøre mig fri denne gang som før og slite mig løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham. Nu stod Samson der bare som et almindelig menneske uten Guds kraft, og filisterne kunde gjøre med ham hvad de vilde. De stakk hans øine ut og førte ham ned til Gasa, hvor de bandt ham med to kobberlenker, og han malte korn i fangehuset.

Samsons livsskjebne står som en alvorlig lærdom, særlig for hver ungdom som vil leve helt for Kristus. Slike helhjertede ungdommer er Satans verste fiender. Det er om å gjøre for ham å få stanset dem i begynnelsen av deres løp, og få drept gudslivet i fødselen, før dets rike kraft får utvikle sig. Det er nemlig disse krefter som en dag skal sønderknuse hele hans rike.

Men sålenge vi forblir trofast i vår disippelpakt med Kristus og bevarer et rent sinn, så er også vi lik Samson uovervinnelige. Vi har himmelske krefter i vårt liv. Om kjødelige mennesker vil binde oss og hindre oss i vårt løp, så kan vi ved Kristi Ånd sprenge båndene som brente tråder. Om kampen blir het, så vil Herren også idag åpne sin hulning og vederkvege oss med levende vann, slik at vi får ny kraft til å kjempe tappert videre. Herren skal kraftig styrke dem hvis hjerte er helt med ham.

Men viker vi bort fra denne hjertets renhet og troskap, så viker også Herrens kraft fra oss, og vi står der som naturmennesker uten guddommelig kraft, og blir et lett rov for alle slags åndsmakter. Når fienden kommer, så nytter det ikke å stole på sine tidligere seire og tenke som Samson, at jeg skal nok også denne gang klare det. Det er ingen som klarer noe mot Satans veldige makt uten man har Guds kraft i sitt liv, og denne kraft har vi bare i forhold til hjertets renhet og troskap. Det hjelper ikke å være kjekk kar og spenne musklene og bite tennene sammen i kampen mot synden. Det må nok andre krefter til.

Mange har delt Samsons skjebne. Ved troløshet har Herrens kraft veket fra dem, og de har mistet sitt klare åndelige syn. Mange slike sitter som fanger rundt om i dødningeforsamlinger. De er bundne med tykke lenker til sine partier og er satt til å male korn. D. v. s. at de utfører en hel del religiøst arbeide, men det blir bare døde gjerninger, da de ikke har Guds kraft eller åndelig syn. De er åndelig blinde og ser ikke all den religiøse dårskap og skjøkedom som de står midt oppe i.

Måtte Gud bevare enhver av oss for en slik livsskjebne. Må vi bevare hjertets enfoldige troskap og renhet mot Kristus. Guds kraft skal da bo i oss og få vokse, og vårt åndelige syn skal bli klarere og klarere. Vi blir uovervinnerlige og kan mere og mere gjennemskue all løgn og hykleri, lære å skille det edle fra det uedle og sette det på sin rette plass.