Kjempe lovmessig

Kjempe lovmessig.

2. Tim. 2, 5. Men om noen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte.

At Kristuslivet er et løp ser vi av 1. Kor. 9, 24—27. Der formanes vi til å løpe som om kun én vant prisen.

Hvad vil det si ikke å kjempe lovmessig i dette løp? Jo, la oss ta et eksempel fra f. eks. et travløp. Der kommer kun de hester som traver med i betraktning ved premieutdelingen. De hester som slår over i galopp, blir «hengt ut» (dansk) for urent trav av kontrollen, som sitter i et høit tårn, hvorfra han har utsikt over hele banen.

På samme måte med oss. Kun de som er i «trav», d. v. s. drevet av den Hellig-Ånd, har chanser for å vinne. Det er Gud som alltid virker i dem og driver dem frem. Men så kan det også her være fare for å slå over i galopp, d. v. s., man synes det går altfor langsomt med Guds virkninger, og så glir man ut i kjødet og kjemper ikke lenger lovmessig. Man synes det er for liten ære ved det lovmessige «trav», for lite vinning og jordiske fordeler og for meget av Kristi vanære. På denne måte er mange blitt «hengt ut» for urent trav av Gud som sitter i tårnet og ser alt. De blir satt langt tilbake i løpet, og noen blir endog tatt helt ut av løpet og kommer ikke med igjen.

Derfor er det om å gjøre at man som Paulus, bekjemper sitt legeme og holder det i trældom for at ikke ens åndelige øre skal sløves, så man ikke hører Åndens røst i sitt hjerte. Kjødets begjæringer kan derved lett vekkes og ta ledelsen.