Stå opp, slakt og et!

Stå op, slakt og et!

Alle våre gjerninger er tilrettelagt fra verdens grunnleggelse.

Da Peter var i Joppe, gikk han op på taket for å be, og han fallt i henrykkelse, idet han så en duk med alle slags dyr, kryp og fugler dale ned på jorden, og en røst lød: «Stå op, slakt og et!» Vi vet hvilken betydning dette fikk, idet Peter uten innvending gikk til hedningene. Vi kan tenke oss hvilken slaktning der er foregått i Peters indre ved dette å gå inn til hedningene. Men velsignelsen av denne slaktning var stor, og slik blir alle våre gjerninger til velsignelse når de er forut beredt av Gud; ti som der er tilsvarende selvliv for alle Guds bud, må der en tilsvarende slaktning til om all vår forkynnelse av ordet skal utrette det som det er bestemt til. Hvilken Guds visdom at han ikke lar den umyndige og ubegavede beskjemmes overfor den som har kunnskap og all veltalenhet.

Paulus gledet sig når han blev ofret under betjeningen av filippensernes tro, Filip. 2, 17; Timoteus hadde det likedan. Her ser vi at all sann tjeneste i menigheten ikke lar sig gjøre uten offer; derfor lyder det stadig til enhver som vil tjene: «Slakt og et,» og tjenesten vil bli til gagn. Det går an å være virksom uten å ha ofret selvlivet; men det er intet mot Guds vidnesbyrd, Kristus i oss, 1. Joh. 5, 8—9, for deres ord er ånd i og liv, da ånden er levendegjort i samme grad.

Fordi Kristus uttømte sin sjel til døden, arver han mange, og han skal mettes derved. Es. 53, 11—12. Her ser vi den sanne glede og mettelse i å ofre livet. Måtte vi få trang efter dette, for hvad er kunnskap uten liv, hvad er formaning når man ikke selv har efterkommet den, hvad er menighetslivet dersom de som forkynner ordet ikke ofres i samme grad. Måtte vi ved enhver tjeneste kjenne denne røst i vårt indre: «Stå op, slakt og et» og ikke undskylde oss selv, men bli et forbillede i alle ting, enten det er det jordiske arbeide eller det åndelige. Ett gjelder — nemlig å ofres under all vår gjerning. Det bringer velsignelse, frykt, trang og alvor; ja måtte vi som Paulus kunne si: «Alt hvad I har hørt og sett hos mig, gjør det, og fredens Gud skal være med eder.» Filip. 4, 9. Er vi ikke blitt ofret, har det ikke vært Guds gjerninger; men vi har som de øvrige av Paulus’ medarbeidere søkt vårt eget. Filip. 2, 21.

Derfor, slakt og et, og vårt arbeide i Herren skal ikke være forgjeves.