Jobs bok 19. kap.

Jobs bok.

19. kapitel.

For ennskjønt jeg er i en sådan stilling at jeg ønsker å hjelpe dem til å følge efter, er jeg den mest tilintetgjorte av mennesker. Men én ting har jeg å trøste mig til som ikke andre har, en ting som tilfredsstiller mig helt og fullt, og det er at:

V. 25. Jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

Jeg vet at all min dårlighet skal ikke kunne hindre hans herlighets åpenbarelse i mig. Han er min gjenløser. Efter å ha ribbet mig for alt og bragt mig tilbake til støvet igjen, hvorfra jeg er kommet, skal han stå frem av dette støv. Kristus skal stråle frem fra denne ruin.

Han lever for å reise mig op med sig fra jorden, fra mitt støv, til å leve i et dypere samfundsliv med ham, til å herliggjøre hans navn ved mitt liv.

V. 26, 27. Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke noen fremmed — mine nyrer tæres bort i mitt liv.

Eftersom det forgjengelige blir iklædt uforgjengelighet, får jeg mer og mer skue Gud. Mine øine som har vært blindet av min egen fornuft og mening, skal se Faderen. Kristus som reiser mig op med sig, åpenbarer Faderen for mig i en stadig dypere grad.