Ved tro bygget Noah

«Ved tro bygget Noah — »

Noah fikk befaling om å bygge en ark til frelse for sitt hus. Hebr. 11, 7. Ti jorden var blitt full av urett. 1. Mos. 6, 11. Det er betegnende at arken skulle bygges efter mål som Gud bestemte. Noah skulde ikke selv bestemme disse mål. Det var dog ingen stor ark Noah fikk i opdrag å bygge ved tanken på datidens menneskemasser. Det var vel nesten utrolig for Noah at arken skulle være så liten som den blev. Skulde ikke flere frelses fra syndflodens vanne enn de som kunde få plass i en ark som var 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høi? Det var dog ingen motsigelse hos Noah. Ti han trodde.

Han tok da til å bygge. Som det var i Noahs dage, så skal det også være i Menneskesønnens dage. Ikke mange kom inn i Noahs ark. Kun 8 sjeler. 1. Pet. 3, 20. Hvor mange kommer så inn i den nye pakts ark, inn i menigheten, hans jordiske legeme? kunde man spørre. Jesus sier selv: Mange er kalte, men få er utvalgte. Mat. 22, 14. Den port er trang og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. Mat. 7, 14. Da en spør ham om det er få som blir frelst, Luk. 13, 23, svarer han: Strid for å komme inn igjennem den trange dør. — Her står arken som et velsignet forbillede på Jesu jordiske legeme. Betegnende er det at Gud oprettet en pakt med Noah like før han skulde gå inn i arken. 1. Mos. 6, 18.

Dette bringer tanken hen på den nye pakts dåpsforordning. Likesom alt levende, både dyr og mennesker, alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, skulde omkomme under vann, således skal det gamle menneske med dets gjerninger begraves under vann. Rom. 6, 4. Det gamle menneske med dets gjerninger er da billedlig talt den gamle verden, som skal forgå ved vann. 2. Pet. 3, 5—6.

Det er verd å legge merke til hvor grundig Gud fullførte dommen over den gamle verden. Vannet steg 15 alen over det høieste fjell. Man måtte altså stige 15 alen ned i vannet for å nå den øverste fjelltopp av den gamle verden. Så grundig gjorde Kristus verket. Gud være takk. Ved tro kan nu vårt gamle menneske begraves under vann, og så grundig, at man billedlig talt må stige ned 15 alen for å finne den første antydning av den gamle verden. Men som regel kan man se den gamle verden omtrent alle vegne. Man ser det gamle menneskes gjerninger Gal. 5, 19—21. Sålenge som disse er synlige, så er man ennu i den gamle verden. Man er ennu ikke kommet inn i arken, inn i Jesu jordiske legeme, og dermed inn i den verden som er opbevart til ilden. 2. Pet. 3, 7.

Hvilken stor og velsignet frelse der er tilveiebragt i Jesus Kristus. Den gamle verden kom fullstendig under vann. Og ikke bare det. Men forat det riktig skulde være funnet sted en død over alt levende, i den gamle verden, så holdt vannet sig over jorden i 150 dager. Når man så ved en trosakt får bragt det gamle menneske på korset, til død, Gal. 2, 20, så kommer man inn i «arken» efter Ånden, og blir da delaktiggjort i samfundet innenfor hans jordiske legeme. Nu først kan man få øie på arkens innredning.

Betegnende er det at det var dyr i arken. De dyr som gikk tilgrunne i den gamle verden, er da billedlig talt det gamle menneskes gjerninger. Men efterat man også er kommet inn i arken, inn i Jesu jordiske legeme, så får man nu øie på de dyr som er der. Altså var ikke alle dyrene gått under i vannflommen. Det er et velsignet forbillede. Man vil, efterat det gamle menneske er avlagt, finne en annen lov i sine lemmer, og som tar en tilfange under syndens lov. Rom. 7, 23: Her finner man nu syndelegemet. Rom. 6, 6. Nu finner man de dyr som er tilstede innenfor arkens vegger. Man kan derav slutte, at innenfor hans jordiske legeme, der har man den iboende synd. 1. Joh. 1, 8. Disse dyr var ikke få i tall i Noahs ark. Det var jo kun 8 stykker av mennesker som kom inn, og arken var bygget 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høi. Dertil i 3 stokkverk og kammere i hvert stokkverk. — Slik vil da enhver opriktig, sann kristen erfare, at «arken» er full av dyr som ikke gikk under i den gamle verden. —

Betegnende er det, at da arken stanset, gikk Noah ut, og med ham dyrene. Da bygget han et alter, og tok av de dyr som han hadde i arken og ofret disse til Herren. «Og Herren kjente den velbehagelige duft.» 1. Mos. 8, 21. Nu var Noah kommet inn i den nye verden, som nu skulde opbevares til ilden. Og med den nye verden fulgte noe nytt. I den gamle verden hadde Gud gitt dem de grønne urter å ete. 1. Mos. 1, 29. Nu, i den nye verden, skulde de ha til føde alt som rørte sig og levde. 1. Mos. 9, 3.

Slik vil da enhver som kommer inn i den nye verden erfare, at disse forordninger står fast også idag. De allerfleste mennesker er vantro når det gjelder å få del i en sådan frelse. De blir gående og nyter i den gamle verden, og så kommer tilslutt dommen. — 2. Pet. 3, 7. Men de som tror, delaktiggjøres i denne så store frelse.