Hebreerbrevet 9. kap.

Brevet til Hebreerne.

Kjerubene betegner Guds vakthold. Gud satte kjeruber i Edens have for å vokte veien til Livsens tre. Men nu i de siste dager taler Gud til oss ved Sønnen. Hans tale kommer ut fra nådestolen mellem de to kjeruber. Denne tale bærer i sig lovtavlenes ånd, Arons stavs kraft og ledelse, og mannaens himmelske næringsverdi. Det kan være verd å høre på.

Der finnes intet i helligdommen uten frivillige gaver fra Israels barn. 2. Mos. 35, 5 og v. 22.

De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.

V. 26. Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene. Herren gav Besalel av Juda stamme visdom med forstand, kunnskap og dyktighet til alle slags arbeide og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull, sølv og kobber m. m.

Og til å lære andre gav Gud ham Oholiab av Dans stamme. Han var fylt med kunstnergaver til alle slags treskjæring, kunstvevning og utsydd arbeide.

Både kunstnergavene og alt som trengtes til helligdommen, måtte ofres. Gud hadde gitt det, og han ønsket å få det tilbake som en frivillig gave. På den måte fikk Israel lodd og del i helligdommen, som var en skygge av den himmelske.

Nu kommer det da an på hvor meget del vi har i den himmelske helligdom, hvis inventar også består av drevet arbeide. Lar vi Guds Ånd drive oss? Får han virke i oss både å ville og utrette?