Herren foran sitt folk

«Herren, foran sitt folk.»

Gud da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela. Salm. 68, 8.

Med mektig hånd løste Gud Israel ut fra trelleåket i Egypten, for å føre dem til det gode land som han hadde tilsvoret Abraham, Isak og Jakob. Herren gikk selv foran sitt folk, og denne store skare av mennesker kunde trygt og sikkert, uten noen bekymringer, følge skystøtten om dagen og ildstøtten om natten. Dette er nok det største triumftog som har vært her på jorden, med den største fører foran sitt folk.

Selv ikke Det røde hav kunde stanse deres fremmarsj, og Herren skred videre frem foran sitt folk gjennem ørkenen. Midt i denne tørre ørkensand skulde disse hundre tusener av mennesker og dyr ha mat og drikke hver dag. Men Herren som hadde påtatt sig ansvaret for dem, sviktet dem ikke på noen måte, men gav dem vann av klippen, manna fra himlen, og lot det regne med fugler ned til dem, så de kunde få kjøtt å ete.

Tross Herren hadde vist sin veldige makt og godhet på sitt folk Israel, så var de fleste vantro og gjenstridige og måtte slåes ned i ørkenen. Men Josva og Kaleb og den resterende del av Israel fortsatte et seierstog inn i det forgjettede land, med fyrsten over Herrens hær med et draget sverd i spissen.

Kristus er idag det åndelige Israels store fører. Med mektig hånd vil han trygt og sikkert lede oss frem i sin gode og velbehagelige vilje til vi når målet. Vår fremtid både timelig og åndelig, er sikret for evig. Han som har all makt i himmel og på jord, vil være med oss alle dager, inntil verdens ende. Nu gjelder det bare at vi tar kraftig advarsel av det gamle Israel, og ikke forherder vårt hjerte på et eneste punkt mot Herrens røst. For når han ikke sparte sitt folk Israel og heller ikke englene når de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom, så vil han enn mindre spare oss om vi er gjenstridige og ulydige. 2. Pet. 2, 4. Men dersom vi lyder hans røst og gjør alt det han sier, da vil han vokte oss på veien, og han vil være en fiende av våre fiender og en motstander av våre motstandere. 2. Mos. 23, 20—23. Ingen makt, hverken fra djevler eller mennesker, vil da kunne hindre vår fremmarsj. Alle som reiser sig til motstand, vil kun reise sig til sin egen undergang.

De som vil være med i hans hellige hær, må fullstendig underkaste sig alle hans lover, og sverge troskap til hans vilje av et opriktig hjerte, og alltid forbli i denne sin pakt. Dette er et seierstog inn i helligdommen. Salm. 68, 25. Dette seierstog har ingenting å si utad idag når det gjelder forholdene i denne verden. Den tid kommer først i tusenårsriket, da disse skal settes som fyrster på den vide jord. Salm. 45, 17. Nu går seierstoget innover mot fiendene i kjødet. De som ikke er med i dette seierstog som nu går seirende igjennem trengsler, vanære, forfølgelse og alle hårde fristelser og prøvelser, de får heller ikke delta i seierstoget utad, når Kristus skal komme igjen med sine hellige for å overta styret i tusen år og derefter i all evighet.

Tåpelig er det å være gjenstridig og ulydig et eneste minutt eller sekund i sitt liv. Slike stunder blir mørke felter i vårt liv, og et stort tap som vi alltid kommer til å angre på. Den ydmyke har Guds rike nåde over sitt liv i alt det han gjør, og Guds velsignelse følger ham i tid og evighet.