At de alle skal være ett

At de alle skal være ett.

Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre, og uten lignelse talte han ikke til dem. Men i enrum utla han alt sammen for sine disipler. Mark. 4, 33—34.

Akkurat det samme idag. Folket får høre så meget som de kan høre; men i enrum utlegget Guds Ånd alt sammen for disiplene.

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet. Ef. 2, 14. Idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til et nytt menneske, idet han gjorde fred.

Jesus Kristus nedrev gjerdets skillevegg mellem jøder og hedninger. Hvor meget mer nedrev han da ikke murene mellem vår tids sekter og partier? Jo, man tror ikke Skrifterne. Det er vantroen som opretter sektvesenet, og ved vantro holdes det oppe. Nye sekter oprettes på nye vekkelser. Ny synd følger nye vekkelser.

Jesus ber i sin ypperstepr. bønn: At de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt mig. Joh. 17, 21.

Og den herlighet som du har gitt mig, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett. V. 22.

Herav følger at vi må lide oss til enhet, for det heter: Dersom vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham. Jesus led når gjerdets skillevegg, fiendskapet, blev nedbrutt. Når alle murene rundt sektene skal nedbrytes, da blir der skrik og jammer. Men la dem falle, så får du den herlighet som gjør til ett. En følge herav blir ganske naturlig, at innen partiene eksisterer ingen herlighet, som gjør til ett.

Det er kun frekke mennesker som drister sig til å lage partier av Guds folk. Uten man lar sig innskrive i deres protokoller, blir man holdt utenfor. Mon Gud har gitt dem denne myndighet? Mon han som lot gjerdets skillevegg nedbryte, atter skulde ha lyst til å oprette dette fiendskap?

Partier er kjødets gjerninger, de er åpenbare og står i klasse med utukt, avgudsdyrkelse, avind o. s. v. De som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike. Gal. 5, 19 og flg.

Ja, sier noen, vi har jo sett at noen av de som lager partier har fått Guds Ånd, og da må de vel ha arvet Guds rike? Nei, de har vært ulydige mot Ordet og Ånden, og dermed har de utslukket Ånden. Derfor eier de ikke den Ånd som gir kunnskap om Herren og Guds rike. Es. 11, 2.

De lager partier og splitter Guds folk, skriver inn og skriver ut. Og tross disse åpenbare kjødets gjerninger, sier man at syndelegemet er utkastet. Nei, man har ikke engang fått korsfestet «det gamle menneske», langt mindre er man nådd frem til det skjulte, syndelegemet. Rom. 6, 6.

Sørgelig at Guds folk geråder slik i mørke. Selv går de ikke inn i Guds rike, og de som vil gå inn, søker de å hindre det.

Altså: Partier er av Satan, det er åpenbare kjødets gjerninger. Det er ikke til å komme forbi. Slike skal ikke arve Guds rike. Lovens krav blir ikke opfylt i mennesker som lager partier, for efter Guds Ånds ledelse blir aldri noe parti laget.

Partiene er ikke gjort til ett. Der er høie murer om hvert parti. Derfor kan verden ikke tro. Fiendskapet er ikke nedbrutt. Verket er fullbragt i Kristus, men ved vantro er det som ikke fullbragt. Satans hode er også knust i Kristus, men for de vantro går han omkring som en brølende løve. Derfor må Guds Ord troes og gjøres for å bli sannhet i oss. Da først blir Gud æret ved oss.

Ved sitt kjød avskaffet han den lov som kom med bud og forskrifter. Efter kjødet led Jesus døden. Da nu Jesus alltid vandret i Ånden, så blev hver prikk i loven fullbragt. Slik er det også med oss. Hvis vi vandrer i Ånden, så vil vi fullbyrde lovens krav, eller om man vil: Vi avskaffer ved vårt kjød, som Jesus selv, loven. Dette må forståes rett for å bli rett.

Når gjerdets mellemvegg blir nedbrutt, da blir vi ett — ikke før. Da har vi i én Ånd adgang til Faderen, for vi blir forlikt i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

Her får vi kraft ved korset og korsets ord. Det er dette som trenges i vår opstykkede og oprevne tid. Vi trenger ikke bare tilgivelse for hver gang vi synder, vi trenger nåde til å korsfeste kjødet med dets lyster og begjær, så vi ikke synder, men seirer over synden. «Den som seirer», heter det til de syv menigheter. Da må det jo være meningen at vi skal seire.

Vi skal legge vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd — ved korset naturligvis.

Ett legeme, og én ånd, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader. Ef. 4, 3 og flg.

I enrum tolker Jesus alle disse ting for sine disipler — også idag.

Det er sant som det er blitt sagt, at hvert nytt-år reiser man stiger op over partimurene og kiker over til hverandre. Men med lynets fart blir de atter lagt ned, forat folket ikke skal krype over til en annen sekt.