Red. anm. Ja, sant er det: Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Joh. 1, 4—5. Vi har ikke mere lys, enn vi har liv. Det vil alle opriktige forstå ved erfaring.

Såsnart det går et stykke videre enn til syndsforlatelse, da stagnerer man. Da er det farlig lære. Apostelen Paulus’ lære skulde da være meget farlig. Se bare hvad han lærer i Rom. 8, 3:

For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet.

Hvor blev synden fordømt? Svar: kjødet! I hvis kjød blev synden fordømt? Selvfølgelig i Sønnens kjød. Dette er både efter bokstaven og Ånden ganske riktig.

Men nu lærer man at Jesus ikke tok vår synd op i sitt kjød, at der ikke var noe synd i Jesu kjød. Gud fordømte altså synden i et kjød hvor der ikke var noe synd. Dette blir en noe luftig lære, men den skal jo være ganske riktig efter pinseledernes og lederne innen de frie forsamlingers lære.

På denne falske grunnvoll skriver man da både offentlig og i det skjulte advarsler. Denne grav får I selv se til å skjære klar av.

Det Gode Budskap nr. 4 1939 skriver:

«Et sikkert kjennemerke på en religiøs villfarelse er det — når de ledende innenfor en religiøs retning mener, at de og deres likesinnede er de eneste rette Herrens disipler, og at alt annet er galt.»

Elias stod alene mot hele folket, mot Ba’als prester og Astartes profeter. 1. Kong. 18, 17 og flg.

Jesus stod alene mot en hel verden. Johannes døperen og profetene stod alene. Luther likeså.

Det sikre kjennemerke synes mig meget usikkert. Det står på en høist usikker grunn.

At alt annet er galt, er svært uheldig anbragt.