Han som ser i lønndom

«Han som ser i lønndom».

«Ta eder ivare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.» Mt. 6, 1—18.

Jesus lover oss lønn hos vår Fader i himmelen. Men forutsetningen er da den at man ikke utøver sin rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem. Dette stikker dypt, ja dypere enn det man i almindelighet tenker. Jesus tar et eksempel fra det å gi almisse. Når man for eks. gir en gave, og har trang til at der skal være øine tilstede som betrakter én, da er denne gjerning unyttig. Den brenner op. 1. Kor. 3, 15. Ti Gud regner kun med det som gjøres for Guds Åsyn, og således i lønndom.

Hvad menes med at det skal skje i lønndom? Her kommer det da an på hjerteinnstillingen. Hvilke velsignede ord: Din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. V. 4, 6,18.

Når man således gir almisse, med det for øie å æres av menneskene, så gjør man dette i det åpenbare. Men hvordan stiller så Gud sig til dette? Eftersom det står at han ser i lønndom, så blir da følgen derav at han ikke ser til det som skjer i det åpenbare. Han står, billedlig talt, med ryggen til, når det gjelder alle de gjerninger som gjøres for menneskenes øine. Hans øine ser kun til det som skjer i lønndom.

Altså: Han står, billedlig talt, med ansiktet til når det gjelder alle de gjerninger som gjøres i lønndom, d. v. s. for Guds åsyn. Om menneskene mere vilde gi akt på dette, da vilde der skje mere omvendelse på dette punkt. Mange dårer sig selv her. Hvor underlig å tenke på at en dag skal regnskapet opgjøres. Har man da gjort sine gjerninger for menneskenes åsyn, så vil man på hin dag få vite at Gud hadde «snudd ryggen» til alt det en gjorde, om man enn hadde gitt alt hvad man hadde, til de fattige. 1. Kor. 13, 1—3. Ti han kunde ikke gå utenom sine lover. Han er bundet til dette at han kun ser til det som skjer i lønndom. Der «noterer» han, der legger han merke til det, og enhver vil da få sin lønn i det åpenbare.

Hvor alvorlig dog dette er. Det gjelder derfor å ha den rette innstilling. Det er likesom to cirkelområder til å bevege sig i. Den ene cirkel er da det område hvor Gud ikke «ser», det felt hvor man gjør sine gjerninger for menneskenes åsyn, og over hvilket liv man kan sette: Forgjeves! Unyttig!

Den annen cirkel er da det område hvor Gud «ser», det felt hvor man gjør sine gjerninger for Guds åsyn, og over hvilket liv man kan sette: Evighetsbetydning!

Disse cirkelområder gjorde sig gjeldende allerede i våre første foreldres familie, da Kain og Abel skulde ofre. Gud så til Abels offer, men til Kains offer så han ikke. 1. Mos. 4, 4—5.

Ifølge sin feilaktige hjerteinnstilling, så beveget Kain sig innenfor den feilaktige cirkel, der hvor Gud ikke «så». Kains offer var derfor unyttig. Det hadde ingen virkelig verdi.

Abel derimot, beveget sig innenfor den annen cirkel, der hvor Gud «så», ti han hadde den rette hjerteinnstilling. Alt det som man da gjør for å sees av menneskene, i det åpenbare, blir da gjort, billedlig talt, innen «Kain-cirkelen», der hvor Gud ikke «ser», og har ingen verdi for Gud. Alt det som man derimot gjør for Guds åsyn, i lønndom, blir da gjort, billedlig talt, innen «Abel-cirkelen», der hvor Gud «ser», og har verdi for Gud.

I sin bergpreken, Mt. 6. gir Jesus en ypperlig innholdsfortegnelse av disse cirkler. Først, v. 2. «Derfor, når du gir almisse da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene».

Dette var typisk for «Kain-cirkelen». Så kommer, som en overskrift, «De har allerede fått sin lønn». Videre v. 3. «Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør, forat din almisse kan være i lønndom.» Dette var typisk for «Abel-cirkelen».

Så kommer da, som en overskrift, over denne cirkel: «Din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig i det åpenbare.» Sådan også når det gjelder bønn, v. 5—6, og når det gjelder faste. V. 16—17.

Med sorg i hjertet så Jesus hvordan datidens gudsdyrkelse beveget sig innen «Kain-cirkelen». Alt gjorde de for å sees av menneskene. Han vil nu advare sine disipler, og påvirke dem til å leve sitt liv innen «Abel-cirkelen»s område. Der vandret han selv. Gud så til hans ofre, hans gjerninger. Ti de var gjort for Guds åsyn, og i lønndom.

Det er alvorlig å betenke det fiendskap som opstod mellem Kain og Abel, der de beveget sig innen for hver sin cirkel. Det endte med at Kain stod op og slo ihjel sin bror Abel. 1. Mos. 4, 8.

Slik fikk da også Jesus erfare motstanden fra «Kain-cirkelen»s folk. Da nu disse merket hvordan Gud så til hans ofre, hans gjerninger, da de så at Gud var med ham, så endte det med at de la hånd på ham og slo ham ihjel. Mt. 27, 18.

Gud gi at vi alle må befinne oss innen denne velsignede «Abel-cirkel», til hvis folk det på hin dag vil sies: Kom hit I min Faders velsignede! Arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvold blev lagt! Mt. 25, 32—46.