Kunnskapen om Kristus Jesus.
Ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus. Fil. 3, 8.
Mitt folk går tilgrunne fordi det ikke har kunnskap. Hos. 4, 6. Guds kunnskap er Guds lys. Ved Åndens åpenbaring fikk Paulus denne dyrebare kunnskap om Kristus Jesus som overgår all annen kunnskap. Alt det han tidligere hadde lært, og ellers alt annet i denne verden som han før hadde sett op til, blev nu som skarn og tap for ham.
Den sanne kunnskap om Kristus Jesus virker revolusjonerende i et menneskes liv. Det blir da slutt med å elske verden og de ting som er i verden.
Paulus ber også inderlig for efeserne at de måtte få hjertets oplyste øine, og at de måtte få visdoms og åpenbarings ånd til kunnskap om Jesus Kristus. Ef. 1, 17.
Kunnskapen om at Jesus døde på Golgata til en soning for all verdens synd er vel kjent. Men veien fra den tid Jesus som barn lærte å skille mellem godt og ondt, og til den tid han på korset ropte fullbragt, er mindre kjent og forkynt.
Veien blev banet gjennem hans kjød. Hebr. 10, 20. Nu kan vi med frimodighet gå samme vei like inn i helligdommen. Det å fornekte sig selv og bevare en fullkommen samvittighet var umulig i den gamle pakt. Hebr. 9, 10. Dette hadde vært like umulig for oss idag, dersom ikke dette kjød som loven stod maktesløs overfor, hadde fått sin dødsdom i Jesus. Rom. 8, 3. Men lovet være Gud for at dette kjød også kan få sin dødsdom i oss ved troen på det som skjedde i Kristus. I samme grad som vi nu ombærer Jesu død i vårt legeme over selvet, så kan Jesu liv åpenbares i oss. Vi får da stadig mere del i guddommelig natur, og blir forvandlet efter Kristi billede fra herlighet til herlighet. 2. Kor. 4, 10. 3, 18. 2. Pet. 1, 4.
I kraft av en evig ånd kunde Jesus alltid si: Skje ikke min vilje, men din. Ved den samme ånd kan også vi si det samme, og hver dag fornekte oss selv og ta korset op og følge efter i hans fotspor, og tilslutt komme dit hvor han er i sin herlighet.
Nu er det mulig det som var umulig i den gamle pakt. Nu kan vi bevares fullkomne efter samvittigheten. Nu kan vi få den samme ånd som Jesus hadde her i livet da han seiret i enhver fristelse, og dersom vi ved denne ånd seirer likesom han seiret, så skal vi sitte på troner sammen med ham. Åp. 3, 21. Dersom vi lider med ham og blir stående i fristelsene, så skal vi herliggjøres med ham og arve alle ting sammen med ham. Hebr. 2, 18. 1. Pet. 4, 13. Rom. 8, 17.
Da Paulus fikk sine øine oplatt for denne velsignede korsets og selvfornektelsens vei som fører like frem til Faderens og Sønnens trone, så løp han som om en vant prisen. Og så lenge han var her på jorden, så opglødet han også enhver til å løpe på denne rennebane. Sent og tidlig formante han enhver til å opgi alt sitt eget og til å leve gudfryktig og holde budet rent og ulastelig inntil vår herre Jesu Kristi åpenbarelse. 1. Tim. 6, 11—14.
Det er det sanne lys og den rette kunnskap om Jesus Kristus som nu i den siste tid bryter sig vei gjennem vantroens mørke, og det er nok temmelig umulig å forhindre dette lys i å stråle frem. De som liker sig så utmerket i det religiøse tussmørke, skriker selvfølgelig kraftig op når lyset trenger inn, og man søker å skyve det fra sig ved å rope at det er vranglære og en hård og dømmende ånd. Ja, det er sikkert at lyset dømmer og at den rette kunnskap om Kristus blir en temmelig vrang lære for alle de som vil leve sig selv, men de opriktige fryder sig storlig når lyset går op i deres hjerter.