Nytt-års stevnet.

Nytt-års aften var vi samlet i K. F. U. M. i Møllergaten 1. Det var velsignet å se vennene igjen. De unge brødre kom fra Sør- og Vestlandet, hvor de har arbeidet til stor velsignelse.

1. nytt-års dag hadde vi Losjens store sal ved festningen. Der var samlet ca. 500 mennesker — mest venner. Om formiddagen blev der vidnet om: Kom til ham den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud. 1. Pet. 2, 4. Og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

De som skulde komme til den levende sten, var mennesker som hadde fått sin synd tilgitt; for det heter i 1. kap. v. 18: For I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, blev løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene.

Det er altså folk som er kommet til troen, som skal komme til Ham, den Levende Sten, for selv å bli levende stener. En sten er hård. Den tåler å bli pekt på og tatt på. Jesus var en fullkommen levende sten. Denne sten kunde man gjerne prøve ved alle midler. Den gav ikke svikt. Om presset blev hårdt, så blev han ikke fornærmet, ikke bitter. Han gav som sten ikke efter en halv millimeter.

Men hvordan er mennesket? De knurrer og klager over den minste ting. Tar man på dem, så er de bløte som grønsåpe. Der blir øieblikkelig dype fingeravtrykk.

Fra denne bløte tilstand skal vi gå over til å bli stenhårde som Mesteren selv. Det er med slike stener templet skal bygges. Dette er det hellige presteskap, som kan frembære åndelige ofre. Her kan enhver prøve sig selv. Man kan være en nokså hård sten, men dersom sorg for næring, selviskhet eller noe annet av syndens vesen sitter igjen i stenen, da er den ikke helt igjennem levende hård. Alt fra det gamle menneske må dø i stenen, da blir den levende og hård. Derfor blir det sagt om alle de som begynner å bli stener, at de er så hårde. En velsignet hårdhet mot synd og menneskelighet.

Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder holder han dom. Salm. 82, 1. Også Jesus sier: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? Joh. 10, 34.

Det kan ikke sies om nybegynnere i Kristus at de er guder, skjønt de vel har den guddommelige spire i sig. Men når man har vokset sig frem i Ånden ved tro og lydighet til å ha fått del i guddommelig natur, 2. Pet. 1, 3—4, så den levende stens hårdhet kjennetegner oss, da kan det sies om oss: I er guder. Men også blandt slike guder holder Gud dom. Det kommer av at vi har meget mer å lære, mer å frelses fra i vår helliggjørelse og likedannelse med Sønnens billede.

Så blev der talt om Job. 35. Elihu, den prektige unge mann, sier til Job: Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

Ja, her har vi noe å tenke på. Om du blir full av Satan og raser mot Gud, hvad skade gjør du ham. Mon det ikke er dig selv det går ut over. Jesus så Satan fare ned fra himlen som et lyn. Om du setter dig i forbindelse med onde ånder og synder storlig, hvad gjør du Gud med det?

Er du rettferdig, hvad kan du gi ham (Gud), hvad mottar han av din hånd? V. 7.

Mon det ikke er til vårt eget gagn at vi er rettferdige? Jo, visselig!

V. 8. Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noe å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

Ja, slik er det. Vår likemann kan gjøre oss ondt, når han synder mot oss. Men jo mer vi blir guder, hårde levende stener, desto mindre kjenner vi til ondskapen fra menneskene. Det preller av.

Om du er rettferdig, da vil du glede din likemann aller mest, men også de levende hårde stener, gudene, vil glede sig. Dog med frykt, da de vet om at veien fremover er smal, lang og full av prøver. Selv for den mest opriktige er den vanskelig. Derfor kan de ikke som nybegynneren (likemannen) overgi sig til stor glede over nybegynnerens rettferdighet. Også her vil kunnskapen bringe smerte, der hvor nybegynneren jubler i all sin uvidenhet.

1. nytt-årsdags eftermiddag var der mange vidnesbyrd av brødre og søstre.

Et velsignet nyttår ønskes eder alle.