Samuel.
Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn, og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite. 1. Sam. 3, 1.
Det var dengang som nu: Herrens ord er dyrt. Forkynnelsen består nærmest bare i å be om syndsforlatelse. Det fikk man også i den gamle pakt; men Herrens ord, det som kløver sjel og ånd, det som er levende og skarpt, skarpere enn noget tveegget sverd, det som dømmer hjertets tanker og råd, Hebr. 4, 12, det er fremdeles dyrt. Og hvorfor, fordi det ikke blir forkynt; så blir det motarbeidet av alle livets krefter av levebrødspredikanter, fordi det gjør forsamlingen liten.
Gud ropte tre ganger på Samuel før han skjønte at det var Gud som talte til ham. Han løp hver gang til Eli, men det hjalp ikke. Nu sier Samuel: Tal Herre, din tjener hører.
Slik også i våre dager når Gud taler. De løper bort til en gammel frafallen Eli og spør om det er den rette røst de hører, og så treffer de predikanter der som oftest er meget verre enn Eli, de sier at det er satan som taler.
Jeg vil på det sterkeste tilråde enhver opriktig sjel til å bli selvstendig og høre på ham som taler fra himlen fremfor å løpe rundt og spørre om det er riktig det de hører. Samhold røsten med Skrifterne, og du skal ikke fare vill. Den som hører, blir profet; for Jesu vidnesbyrd er profet-ordets ånd. Åp. 19, 10. Og Jesu vidnesbyrd er vi alle kalt til.
Si derfor som Samuel: Tal Herre, din tjener hører.