Å legge grunnvollen!

Å legge grunnvollen!

Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 1. Kor. 3, 10—11.

Vi kan ikke bygge for menneskene, det må de selv gjøre. Men vi kan legge en grunnvoll for dem, som de kan bygge på.

Paulus hadde lagt grunnvoll som en vis byggmester. Den grunnvollen han hadde lagt, var Jesus Kristus. Det er ham vi alle må bygge på. Men nu regner omtrent alle at den grunnvollen er lagt, den la Jesus selv, så den behøver vi ikke å bekymre oss om, eller den kan intet menneske legge. Men Paulus sier at han hadde lagt den, og han hadde gjort det med visdom.

Det er ikke nok at Jesus er grunnvollen, men menneskene må ha noen til å legge denne grunnvoll for sig, så de får noe å bygge på.

De mennesker som går tynget av sin synd, kan jo ikke tro sine synder tilgitt uten at de får en grunnvoll å bygge den troen på. De trenger en vis byggmester til å forklare sig om Jesus som syndoffer, at han døde for dem. Se da får de noe å bygge på. Men om de benytter sig av den grunnvollen, eller hvordan de benytter den, det står til dem selv.

Så er det mange som har fått sine synder tilgitt, men de ligger fremdeles under for de samme synder. De hører noe om at det er seier å få, men de vet ikke hvordan det skal foregå. De hører mange vakre taler om å overgi alt til Jesus, og om å fordype sig i Jesu kjærlighet, så går det av sig selv. De forsøker å få dette til, og de går og drømmer og venter på at det likesom skal komme noe rart over dem; så det går av sig selv å være god; men det ryker i stykker, de får det ikke til. Det de mangler, er en som kan legge Jesus som grunnvoll for sig, så de får noe å bygge på. De må få høre at Jesus ikke bare tok våre synder på sig, men også at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham. Rom. 6, 6. For hvorledes skulde jeg kunne avlegge det gamle menneske, om det ikke var korsfestet med ham? Jeg må jo få høre at Jesus fikk del i blod og kjød som jeg, forat han ved døden kunde gjøre den til intet som hadde dødens velde, det er djevelen. Hebr. 2, 14. For hvorledes skulde jeg kunne bringe mitt kjød i døden om ikke han hadde gjort det før mig? Nu har Jesus bragt en forløsning der, idet han selv fikk del i blod og kjød. Så har jeg da fått en grunnvoll å bygge på. Jeg kan forløses i fra djevelens velde ved at den samme død går over mitt kjød med dets lyster og begjæringer. Men enhver se til hvorledes han bygger videre, hvordan han benytter sig av den forløsning Jesus har bragt.

Så leser vi om at vi skal få del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 14. Det blir tatt nærmest som vakre talemåter, eller som noe vi skal få i himlen en gang. Men det står at vi skal få det ved å fly fordervelsen i verden, som kommer av lysten. Og det må jo være nu. Her kommer vi igjen til det å få lagt Jesus som grunnvoll.

Vi må få høre om Jesus som gav avkall på å være Gud lik, og at han i sin ferd blev funnet som et menneske. Fil. 2, 6—14. Derfor kaller han sig selv for menneskesønn. Og det står at hele guddommens fylde, tok legemlig bolig i ham. Kol. 1, 19 og 2, 9. Han har altså gått veien foran oss, derfor kan vi komme efter. Eller hvorledes skulde vi ha kunnet få del i guddommelig natur, om ikke Jesus først var blitt menneskesønn og som sådan fått del i hele guddommens fylde? Det skjedde jo ved at han hele livet igjennem sa: «Skje ikke min vilje, men din vilje.» Her trenger vi å få lagt Jesus som grunnvoll. Det var det Paulus hadde gjort for filippenserne, og når han hadde forklart dem dette, kunde han si: Derfor, arbeid på eders frelse med frykt og beven. De hadde fått noe å bygge på.

Vi skal bli ferdig med synden. Peter sier: Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væbne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden. 1. Pet. 4, 1. Her ser vi at også Peter legger Kristus som grunnvoll, hvorpå vi skal bygge. Om ikke Jesus hadde lidt idet han blev fristet, og derved stått i prøven, hvordan skulde så vi kunne det?

Menneskene bygger og bygger, men det skal ikke stor stormen til før byggverket faller. Efter endel nederlag gir de fleste op med å bygge, de står der rådville og maktesløse. Der trenges vise byggmestre som kan legge Jesus Kristus som grunnvoll for menneskene, så de slipper å stå rådville og håpløse. Dog må enhver se til hvorledes han bygger videre, slik at det blir samme kvalitet i bygningen som i grunnvollen. Det må være guddommelig natur. Slår du av på det, så brenner ditt byggverk op.