Edom. Esau. Den røde

Edom. Esau. Den røde.

Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.

Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom (den røde).

Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?

Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. 1. Mos. 25, 29—34.

Esau var også sønn av Isak og Rebekka likesom Jakob, han var den førstefødte og hadde store rettigheter. Han kom trett, sliten og sulten hjem fra jakten. Og han blev kraftig fristet av det måltid Jakob hadde laget istand. Esau var kommet til sin skjebnesvangre prøvetime. Nu gjaldt det å velge rett: Førstefødselsretten eller den røde linsevelling. Og han gav efter for sin kjødelige lyst og solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat.

Hvad tapte Esau? Jo, han tapte retten til å bli stamfar for Israels 12 stammefolk. Han tapte Juda stamme og med ham verdens Frelser og Messias. Han tapte sin fars velsignelse.

Hvad arvet han så: Jo, hedenske hustruer, hat til sin bror Jakob, Guds vrede og en dårlig samvittighet.

Edom (Esau) er riktig et forbillede på det gamle menneske. Hvor mange har ikke her solgt sin førstefødselsrett til sin bror Jakob? Og siden hater de ham. De stod ikke prøven mellem linseretten og førstefødselsretten. Og så blev de til et forherdet Edom. De kommer ikke til Jesu Kristi vidnesbyrd: Ånden, vannet og blodet. Det er Esau i mennesket som gjør at man ikke står synden imot like til blodet. Det er vantro som gjør at man driver forretning med Guds Ord, kafévirksomhet og hotelvirksomhet. Guds Ord sier at en arbeider er sin lønn verd, og at man ikke skal binde munnen på den okse som pløier. Troen løser oss fra religiøst forretningsliv. Guds virkninger i gudfryktige mennesker gir oss alt hvad vi trenger.

Esau var ingen Guds tjener, hans sinnelag var feil innstillet. Hvis Guds velbehag hadde hvilt over ham, da vilde Gud ha virket i Jakob til å ha gitt ham linseretten med glede. Men nu fór forretningsmannen i Esau, han hadde noget å selge for å få noget å leve av. Troen var borte, og uten tro er det umulig å behage Gud. Buken seirer over Guds løfter.

Da Israel under ørkenvandringen kom til Edom og bad pent: Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal følge landeveien og betale for det vann vi og vår buskap drikker, så svarte Edom nei, og de drog ut til krig mot Israel. 4. Mos. 20, 17—21.

Esaus efterkommere arvet Esaus hat til Jakobs barn. Edom var et hårdt folk. Derfor sier Herren: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. Rom. 9, 13. Mal. 1, 2—4.

Esau er en fast by.

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? Sal. 60, 10—11.

Ja, hvem tør gå inn til Edom? Hvem tør opta kampen mot Esau? Jakob møtte i sin ungdom Esau med 400 mann. Jakob var såre bange og kjempet med Gud en hel natt, for han fryktet sin eldre bror. 1. Mos. 32, 6 og flg.

Synden er som en fast by. Hvem vil lede mig inn i Edom? Sal. 60, 11. Edom er ikke uinntagelig. Gud sendte sin Sønn for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Jesus Kristus rykket inn i Edom. Mon hvormange følger ham efter inn i denne faste by? Ja, han rykket ikke bare inn i Edom, men han kom også ut derfra. Derfor heter det i Esaias 63:

Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? Her ser vi Messias får et opgjør med Esau, med Edom, det gamle forherdede menneske, som forakter den førstefødte — Jesus Kristus, som kneiser i sin store kraft.

Hvem er han? Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.

Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?

Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig; så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme. Da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.

For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet.

Her får det gamle menneske sitt Harmageddon. Vil man ikke la sig føre og lede av Guds Ånd, så vil man omsider bli tatt tilfange av de tre urene ånder som kommer ut av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn. Disse ånder ligner padder; for de er djevleånder som gjør tegn. Og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. Og han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon. Åp. 16, 13—16. All vantro og gjenstridighet går sitt Harmageddon imøte. Dette er Edom, som lider et knusende nederlag. Se Jerm. 49, 7 og flg.